– Byggesaksbehandling er ofte vanskelig, og mange kommunale saksbehandlere gjør det de tror er riktig når de sender tilbake byggesøknader som de mener er mangelfulle. Tilbakemeldinger direktoratet har fått, med eksempler fra ulike kommuner, viser imidlertid at byggesøknader en del ganger blir vurdert som mangelfulle uten at de er det, sa Per-Arne Horne, direktør i Direktoratet for byggkvalitet, fra scenen på Byggesaksdagene 2019.
Les også: Årsaken til forskjeller i kommunenes byggesaksgebyr
Ulik praksis i ulike kommuner – og innad i samme kommune
Kostra-tall viser at andelen mangelfulle byggesøknader har ligget stabilt høyt på over 30 prosent siden 2012. I 2018 var nærmere 35 prosent av alle byggesøknadene mangelfulle, mens 46 prosent av rammesøknadene var mangelfulle.
– Når andelen er så høy, er det grunn til å stille spørsmålet om det bare skyldes at søkerne gjør feil i forbindelse med søknadsprosessen. Eller kan det også være at saksbehandlerne krever mer dokumentasjon enn det de trenger i saksbehandlingen? Jeg tror dessverre at svaret er ja på det spørsmålet oftere enn vi liker å tenke på, sa Per-Arne Horne.
Tilbakemeldinger til direktoratet viste at det fra kommune til kommune er ulik praksis i forbindelse med hva som kreves av dokumenter i byggesaksbehandlingen. Det kan også være ulik praksis innad i samme kommune.
– Vår opplevelse er at det er ulikheter fra kommune til kommune, fra byggesaksavdeling til byggesaksavdeling og fra saksbehandler til saksbehandler. Slik skal det selvfølgelig ikke være, påpekte Horne.
Hva skal byggesaksbehandlerne ikke se etter i en søknad?
I plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften er det beskrevet hva kommunen skal gjøre og hva kommunen kan kreve i forbindelse med en byggesøknad.
I korte trekk er dette det kommunen skal gjøre:
- Sikre at søknaden avklarer forholdet til omgivelsene slik det er bestemt i kommunens reguleringsplan.
- Påse at eventuelle sektormyndigheter (for eksempel Riksantikvaren eller Statens vegvesen) har fått uttalt seg i saken.
- Påse at naboer er varslet.
- Påse at tiltaket (det som skal bygges eller rives) er belagt med ansvar og riktig tiltaksklasse.
– Vi ser at noen kommuner krever mer dokumentasjon enn det som ligger i disse oppgavene. Derfor er det viktig å understreke hva byggesaksbehandlerne ikke skal gjøre, sa Per-Arne Horne.
Han trakk fram tre eksempler på hva kommunen ikke skal gjøre i forbindelse med en byggesøknad:
- Vurdere tiltaket opp mot byggteknisk forskrift (TEK).
- Kontrollere, det vil si å blande saksbehandling og tilsyn.
- Være byggherrerepresentant for kommunens egne byggesaker.
Nasjonale sjekklister skal forhindre forskjellsbehandling
Horne ba deltakerne på Byggesaksdagene huske på at dersom et tiltak skal vurderes opp mot TEK, må kommunen enten kreve uavhengig kontroll i en byggesak eller sette i gang et kommunalt tilsyn som går parallelt med saksbehandlingen.
– Vi vet at politikerne kan presse på i enkelte saker, men da er det viktig å minne politikerne om hva saksbehandlerne har hjemmel til å gjøre og hva de ikke kan gjøre. Når det gjelder tidsberegning, er det er også en forskjell på store mangler og små mangler i en byggesak, og disse forskjellene må byggesaksbehandlerne være seg bevisst, sa direktøren for Direktoratet for byggkvalitet.
Horne slo fast at digitale søknadsløsninger gjennom Fellestjenester BYGG kommer til å bli et viktig bidrag i arbeidet for større forutsigbarhet i byggesaksbehandlingen.
– Vi har allerede hatt nasjonale sjekklister for byggesaksbehandling i noen år. Hvis man følger disse sjekklistene, vil vi få økt likebehandling og større forutsigbarhet i saksbehandlingen. Vi vet at byggesaksbehandling kan være ekstremt vanskelig – og at politikerne presser på i enkelte kommuner – men bruk sjekklistene og vis dem til politikerne, avsluttet Per-Arne Horne.