Utbyggingsområdet Stokkelandsmarka er kommunens alternativ til knutepunktstrategien som handler om å begrense boligbygging til områder ved kollektivtilbudene. I mange andre kommuner har denne strategien ført til skarpe reaksjoner fordi den vil begrense mulighetene til å bygge eneboliger.
Les også: Vil stoppe eneboligbygging i storkommunen
– Vi er en annerledeskommune med høyere fødselstall, kommunal kontantstøtte og mange innbyggere som vil være sjølvbyggere, forteller ordfører Jonas Skrettingland (KrF).
På fagdagen til Boligprodusentenes Forening onsdag, var han likevel rask med å legge til at de fleste får bygd nye hus av profesjonelle boligbyggere.
Les også: Statlige retningslinjer skaper hodebry i kommunene
– Bevare jordbruksjorda
– Motivasjonen har vært at vi vil bevare den verdifulle jordbruksjorda som ligger nær knutepunktene for kollektivtrafikken. Vi har seks stasjonsbyer i kommunen, og mange leiligheter er bygd og vil bli bygd rundt dem. Men om boligbygging bare skulle skje der, ville vi spist for mye av matjorda. Kommunen har derfor kjøpt og fått opsjon på et større areal som ikke er dyrkbar mark, forteller ordføreren.
Kommunen har investert 150 millioner kroner i infrastruktur og utvikling i Stokkelandsmarka som området heter. Det ligger med kort avstand til stoppestedet Brusand på Jærbanen. Avstanden kan bli enda kortere, om Bane Nor innfrir kommunens ønske om å flytte det nærmere utbyggingsområdet.
Utvikle sentrum
Foreløpig har området en barnehage som eneste offentlige tilbud. En skole er neste på ønskelista. Arkitektfirmaer er dessuten invitert til å lage planer for å utvikle et nytt sentrum med servicetilbud folk kan forvente i et boligområde.
Foreløpig går tomtesalget og boligbyggingen treigere enn kommunens planer om 50 nye boliger hvert år.
– Men det kommer, er Skrettlingland sikker på.
– Beboerne er våre beste ambassadører. De forteller om godt bomiljø med mange barnefamilier, natur og god utsikt over Jæren og mot havet.
Bare kommunen kan være så langsiktig
Ordfører Skrettlingland mener denne boligutviklingen ikke ville kommet i stand uten at kommunen selv gikk så offensivt til verks.
– Ingen private kan være så langsiktige som vi er, og ingen ville hatt mulighet til å investere så mye uten å ha hatt ett eneste salg.
I møtet med Boligprodusentenes Forening, fikk han imidlertid motbør.
Representanter for store bolig- og tomteutviklere som Block Watne og Optimera Tomteutvikling, hevdet at det ville vært bedre å overlate regulering og utvikling til private. Kommunen kunne sikret sine interesser gjennom utbyggingsavtaler, hevdet Stene Bergsløkken i Optimera og Sverre Kirkevold i Block Watne.
Ett alternativ
– Hå kommune har ett svar på problemene som følger med knutepunktstrategien, mente derimot Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening.
– Vi må tåle at det er flere markeder. Det er en fare om det bare blir de få store som driver boligutvikling. Rundt om i distriktene er mange redd for knutepunktstrategien. Det sier noe om markedet, sa han.
I salen var det andre som mente kommunen gjorde noe riktig for å få til utbygging som større private utbyggere ville vegret seg mot. Kommunens mulighet til fradrag for moms på infrastrukturen, er en fordel, ble det påpekt. En mente det kunne bli rimeligere boliger om man ikke er prisgitt store utbyggeres utbyggingsavtaler.