Tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern er veien å gå for de som vil rehabilitere vernede bygninger. Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet NTNU har flere samlinger årlig, med topp motivasjon blant deltagerne.
Jakob Magnus Ås (20) opplever å ha det gøy på kurs på deltid. Til daglig jobber han hos Håndverkeriet i Oslo.
– Kurset er ikke bare gøy, men også lærerikt siden jeg har yrkesutdanning og fagbrev som moderne tømrer. At jeg begynte på kurset var litt tilfeldig, sier han.
Studentene er i snekkerverkstedet og bruker tradisjonelle verktøy når de lærer teknikker. Lukten av forskjellige treslag kjennes tydelig. Høvling, hugging av kvist og saging med gamle typer utstyr gir resultater med litt erfaring fra tidligere.
– Jeg har satt opp et tilbygg sammen med fattern hjemme. Han er ikke tømrer men jeg syntes det var interessant, særlig at gamle hus satt opp for lenge siden fortsatt står der. Jeg ser fram til å lære mer om tømring, lafting, stavbygg. Jeg gleder meg, sier Ås engasjert. For studentene har seks samlinger i Trondheim og i Målselv for å praktisere, i tillegg til teorien.
Blomstrer av det gamle
Kollegene på jobben til Ås synes det er artig at han satser.
– Jeg lærer om tradisjonsbygginga samtidig som jeg skal jobbe med vanlig bygging. Jeg tror flere interesserer seg for restaurering av gamle bygg, i stedet for å bygge alt nytt. Vi startet i august med studiet og jeg kan si jeg blomstrer etter hvert som vi lærer mye forskjellig. Mer interessant blir det når vi lærer å lese gamle bygg. Å forstå mer om hvordan de er satt opp blir bra, forteller han.
Studentene skal i skogen for å finne og felle de beste trærne. Studentene skal så være med på å sage tømmeret til materialer som passer oppgavene. Ingen ting er tilfeldig valgt verken av materialer eller løsninger.
– Foreleserne lærer oss om teknikkene som brukes og dette blir en veldig god fordypning i et fag det er mye å lære i. Det er bra fordi det er behov for håndtverkere som kan tradisjonelle teknikker. I tillegg kan jeg jobbe som konsulent, forklarer Ås.
Han holder også fram at Riksantikvaren stiller krav.
– Endringer som skal gjøres i gamle bygg må stemme med det originale. Da må noen føre denne kunnskapen videre. Bevaring av det historiske må være autentisk og korrekt, sier han og kommer med eksempel.
– Man skifter ikke til LED-lys på en ordentlig gamme veteranbil. Sånn er det også med bygninger som er gamle. Vi lager det som skal til i samme stil, mest mulig likt i valg av materialer og utføring.
«Reaksjoner»
Tømrerne som er på samlinga i Trondheim har tatt seg fri fra vanlige jobber. Noen av studentene har reagert på en ting, forteller en lattermild Ås.
– For å lære om tradisjon så vi kommer helt inn i dette, så lærer vi litt folkedans. Det skal være sånn at byggetradisjon og folkedans har noe til felles. Men ikke alle har vært helt glade for skulle danse i stedet for å være på jobb, sier han og humrer.
Han løfter frem at kunnskapen må føres videre.
– Uansett. Når vi er ferdige med studiet blir sikkert ikke mange av oss å jobbe fulltid med gamle bygg. Men dette er viktig kompetanse. Den er allsidig særlig for meg som kommer rett fra svenneprøven jeg avla i sommer. Jeg liker det praktiske i stedet for å bli byggingeniør. Dette er givende, men også krevende. Vi blir sittende med fantastiske muligheter. En fin kombo av kunnskap som fører til flere muligheter i jobben, slår Ås fast.
Faglig sterkt
Dette er studieprogrammet er for de som har stor interesse for å ta vare på bygningsarven vår. De som vil lære å bruke tradisjonelle materialer og teknikker for bearbeiding.
Håvard Solbakken (32) fra Levanger er blant de engasjerte tømrerne som har gjort student av seg på deltid.
– At vi får komme inn i et så faglig sterkt miljø er skikkelig artig. Her kan de tingene sine. Jeg startet nok min interesse for tre gjennom treskjæring jeg lærte av morfar. Så fikk jeg mer interesse for mer om tre, og jeg har vært fascinert av hva de fikk til med enkelt utstyr, forklarer han.
Å få arbeide med tradisjonelle løsninger gir ham to ting samtidig.
– Her får vi mer interesse for å lære faget og kopiere løsninger på gamle bygg. Dette blir en lidenskap og jobb på samme tid. Jeg er spent på å skulle regne på pristilbud når vi skal praktisere lærdommen herfra. For å gå i skogen for å finne rett treverk, er tidkrevende. Her lærer vi også å felle trær med øks, men jeg vil nok bruke motorsag hvis trefelling blir aktuelt.
For å lære om flere sider av gammelt håndverk har studentene besøkt Nidarosdomens restaureringsarbeider. De hugger ikke i tre med i stein, og har sin tradisjon siden kirka kom opp i perioden 1070 til cirka 1300.
– De gjør mye fint arbeid som virkelig er inspirerende, poengterer Solbakken.
Krav om grad
Studiet består i 10 ukers praksis og det er intensjonen at deltagerne får praksisen der de kommer fra, forklarer kursholder Roald Renmælmo fra Institutt for arkitektur og teknologi.
– Studentene får en bachelorgrad. Det kunne vært et krav å ha en sånn grad for å få lov til å jobbe med gamle bygg. Her er det alltid noe nytt å øve på, forsikrer han.
Thor-Aage Heiberg leder studiet, og har motivasjonen sin helt klar.
– Jeg elsker å snekre på gamle måter selv om jeg er opplært på moderne snekkerverksted, slår han fast.
NTNUs bachelorutdanning i tradisjonelt bygghåndverk skal sikre kompetanse i vern av bygniner på lokalt og nasjonalt plan. Studiet skal fremme høy kvalitet i utførelsen av de praktiske oppgavene i bygningsvern og restaurering.
Det finnes ingen tilsvarende utdanning for håndverkere på bachelornivå i Norge. Lignende tilbud for utdanning er vinklet mot vern av kulturminner og faglig forvaltning av kulturminner. Tradisjonelt bygghåndverk som fag er viktig både i vern av kulturminner og i byggebransjen, heter det fra NTNU.