I mai leverte han bacheloroppgaven «Skjevheter i boliger» til ingeniørstudiet ved Universitetet i Stavanger. Oppgaven er bedømt til beste karakter, A-.
Daniel Ørdal er sønn til den kjente Eskil Ørdal som eier og driver Mesterbygg Innherred i Verdal. Han utmerket seg for tre år siden med karakteren «Bestått meget godt» på svenneprøven. Boligen han tok svenneprøven på, hadde han tegnet selv.
Les også: Imponerte på svenneprøven
Bygge bedre og rettere
Ideen til tema for oppgaven tok han med seg fra praksisen som tømrer i farens bedrift:
– Jeg opplevde et par ganger at bygg vi hadde satt opp og som tilsynelatende var bygd rett, likevel ble reklamert på for for store skeivheter. Jeg ville finne ut hvorfor det var skjedd og på den måten medvirke til at det blir bygd bedre og rettere bygg.
– En av tømrerne jeg jobbet med, hadde 30 års erfaring, og hadde funnet sin måte å løse slike problemer. Han sørget for å ta en viss overhøyde der han visste det kunne bli krymping i uttørkingen. Som tømrer løste han på stedet det som den prosjekterende burde ha gjort og gitt beskjed om til den utførende. Dersom tømrerne må bygge skjevt, for at bygget skal rette seg opp etter uttørking, må den prosjekterende ha planlagt dette, legger Ørdal til.
Arkitekten tegner seg ferdig
– Hva er det viktigste du har kommet fram til i arbeid med oppgaven?
– Det er at arkitekter og prosjekterende anser seg ferdig med jobben så snart de har levert fra seg tegningene til den utførende. De blir ikke stilt til ansvar om det oppstår skeivheter som skyldes mangelfull prosjektering. Prosjektering av betongbygg blir som regel gjort mer omhyggelig. Der blir det planlagt med beregnede overhøyder for å unngå at det oppstår skeivheter. Aktørene må jobbe for prosjektets beste og ikke kun sitt eget.
– Er det noe som har overrasket deg?
– Ja, særlig hvor mye treverket krymper. Det oppdaget jeg da jeg tørket ut prøver tatt av materialer på et par utvalgte byggeplasser. Jeg tørket dem ned fra den fuktigheten trelasten blir levert med til den fuktigheten som stemmer overens med gjennomsnittsverdien for en bebodd bolig.
(Illustrasjon: Daniel Ørdal)
Riktig ved overtakelse
Ørdal mener problemene med skeivheter i nye bygg forsterkes fordi toleransekravene i NS 3420 blir brukt på en feil måte overfor forbrukere.
– Standarden blir ikke brukt etter dens intensjon, fordi den er ment brukt der oppdragsgiveren er en profesjonell aktør. Standarden gjelder utførelsen, og toleransekravene handler om hvordan overflatene var ved utførelsen, ikke etterpå. Det kan oppstå skeivheter som følge av nedbøyning, krymping og møblering etter overtakelse. Toleransekravene var også ført inn i SINTEF Byggforsks utgåtte detaljblad 520.008. Dersom de kontraktfestes slik at de må fange opp retnings- og overflateavvik som er forårsaket av faktorer som den utførende ikke har kontroll over eller er i stand til å forutse, vil dette føre til unødvendige krangler. Det må forbrukerne informeres bedre om, og man burde basere seg mer på om funksjonskravene er tilfredsstilt i stedet for å fokusere for mye på millimeterne, mener han.
Tørrere inne
Daniel Ørdal har gjort målinger som viser vi i dag bor i tørrere inneklima enn det som er vanlig anslag i faglitteraturen. Det må også få konsekvenser for hvordan vi tørker ut byggene og hvordan vi bygger, mener han.
– Det er vanlig å anslå en relativ fuktighet på 40 % i boligene om vinteren. Jeg mener det tallet kan halveres. Ventilasjonsanlegg med varmegjenvinnere er blitt vanlige i nye hus. De sørger for at fuktigheten som oppstår inne, raskt blir trukket ut. Samtidig tilføres det mindre fuktighet ved vanlig bruk av boligene. Det lages mindre mat fra grunnen av, og klesvask tørkes gjerne i tørketrommel. Til sammen gjør dette at det er tørrere i boligene. Det er dette lavere fuktighetsnivået vi må bygge for.
Kle inn ferdig uttørket
– For å unngå at det oppstår skeivheter når treverket tørker og krymper, må vi ta noen forholdsregler, fortsetter Ørdal.
– En er at materialer må lagres innendørs og så kort tid som mulig utendørs på byggeplassen. Videre må vi ikke kle inn konstruksjonene eller legge parkett før uttørkingen er ferdig og vi har målt høydene. Venter vi med det, kan vi unngå sprekker i lister og hjørner som følge av krymping. Gulvene kan også avrettes om det er ujamnheter.
En annen forholdsregel må tas allerede i planleggingen. Den handler om å ta hensyn til krymp i materialene.
– Bygges det bindingsverk i tre inntil betong eller med stål i dragere eller bjelker, må bindingsverket tilpasses at de andre materialene ikke krymper, poengterer han.
– Burde man unngå å bruke stål og betong sammen med tre?
– Ja, men det er jo sjelden mulig. Dessuten krymper treverket ulikt avhengig av hvilken retning årringene går. En bjelke krymper mer i høyden enn en stender. Om man ikke kan unngå å bruke materialene som krymper ulikt, må man ta høyde for at de reagerer ulikt når bygget tørkes ut. Alternativt kan det brukes mer dimensjonsstabile materialer ved risikoområdene, men det må de prosjekterende sørge for, mener Ørdal.