Jeg viser til artikkelen «Skjevheter som skyldes krymping av trekonstruksjoner» i Byggmesteren i august.
Det er riktig oppfattet at godt ventilerte bygninger får lav relativ fuktighet om vinteren, og at det bidrar til adskillig krymping i trematerialer som legges inn med høy fuktighet, og til sesongvariasjoner i dimensjon på treverk. Det er flott at studenter bidrar til å spre denne forståelsen.
Særlig utfordrende for tregulv
Sesongvariasjoner er særlig utfordrende for tregulv, se f.eks. Byggforskserien 741.492: «Årstidsavhengige fuktbevegelser»
«Relativ luftfuktighet (RF) i inneluft varierer over året. På senhøsten er det ikke unormalt at man kan ha oppimot 75–80 % RF i inneluft. Om vinteren synker RF under 20 % i boligrom, og til og med under 10 % på kalde dager i godt ventilerte kontorlokaler. Fuktinnholdet i golvmaterialene påvirkes av svingningene i romklimaet.»
Stor variasjon i fukttilskudd
I Byggforskserien 421.132 sier vi følgende om fukttilskudd: «Erfaringstall – fukttilskudd i bygninger»
«Fukttilskuddet i boliger kan variere mye. Svenske undersøkelser har vist at det kan variere mellom ca. 1 og 7 g/m3, og at det er forskjell mellom eneboliger og flerfamilieboliger (se figur nedenfor) .
En norsk undersøkelse viser at det også er variasjoner i fukttilskudd i de ulike romtyper i en bolig. I kontorer, butikker, lagre og godt ventilerte bygninger er oftest fukttilskuddet lavere enn i boliger. I lokaler som idrettshaller, storkjøkkener og kantiner ligger gjerne fukttilskuddet litt i overkant av hva det gjør i boliger. I spesielle bygninger som bade- og svømmeanlegg, vaskerier, bryggerier og husdyrbygninger kan fukttilskuddet være til dels mye høyere. Slike bygninger må derfor alltid vurderes spesielt med tanke på innvendige fuktbelastninger.»
Når fukttilskuddet I gjennomsnitt antas å være en del lavere i blokkbebyggelse enn i eneboliger, er hovedgrunnen at disse har høyere ventilasjonsluftmengde per kvadratmeter fordi avtrekk fra kjøkken og bad blir dimensjonerende.
Mindre fukttilskudd med høyere utetemperatur
I Byggforskserien 740.111: «Kondens på kalde overflater. Årsaker og tiltak» sier vi følgende:
«I vanlige bruksrom i godt til middels godt ventilerte boliger ligger vanligvis fukttilskuddet på mellom 1 og 3 g/m3.»
Ellers viser de fleste undersøkelser at fukttilskuddet synker med økende utetemperatur (mer vinduslufting, og kanskje mindre opphold inne.) Dette kommer av naturlige grunner ikke så godt fram i de anvisningene som handler om hvordan man unngår kondens.
Rydde opp i misforståelse
Det er derfor litt vanskelig å forstå at vi har bygget opp under en «standardoppfatning om at innendørs luftfuktighet inne er 40 %», men vi bidrar gjerne til å oppklare en slik misforståelse. Naturligvis er vi også enige i at forståelse av hvordan byggematerialene endrer størrelse og form med fukt og temperatur er nødvendig for at kundene skal få bygg de blir fornøyd med.
Hva som er gjennomsnittlig relativ fuktighet (og tilhørende likevektsfuktighet i tre) er litt mer komplisert, fordi temperaturen og fuktigheten på ulike steder i konstruksjonen påvirkes i ulik grad av inne- og uteklima. Byggforskserien 571.523. Trevirke. Treslag og materialegenskaper har en fin illustrasjon av dette. Slike illustrasjoner kan naturligvis ikke dekke alle tilfeller eksakt riktig.