Rådgivende ingeniører har ofte nok med å veilede sine kunder i eksisterende løsninger. Der er ikke Dørum og hans kollegaer.
– Vi ser stadig vekk nye muligheter og synes vi må gjøre ting litt enklere og bedre, forklarer Dørum fra kontoret på Melhus.
Les også: Tenker nytt om kaldtlager med tre
Branndør i massivtre
Nylig gjennomførte Green Advisers landets første test av branndører i massivtre hos RISE Fire Research i Trondheim.
– Branndør i massivtre er egentlig en videreutviklet idé fra Snekkeriet Verdal: De er gode hjelpere for oss og jeg mener at små snekkerverksteder er bedrifter vi må sette mer pris på, fastslår Dørum.
Massivtre tåler langt mer juling under en brann enn man skulle tro.
Hvordan er en slik dør bygget opp?
Døra veier ikke stort mer enn en kompakt dør av sponplater, ca 40 kilo.
– Massivtredøren behandles på en måte som lar den beholde trestrukturen, men samtidig ikke lar overflatebehandlingen bidra til raskere brannutvikling, forklarer Dørum.
Må prøve igjen
Green Advisers bistår lokale håndverkere i hele landet med egenproduksjon av byggelementer i tre. Kunne de også produsere branndører, ville det komplettere leveransene deres til mange prosjekter.
– Alle dører uten klassifisering kan en finsnekker fint levere i dag, men med ny kunnskap om dette, kan de lokale firmaene få levert de siste dørene med brannkrav også, sier Dørum.
Men så var det testresultatet:
– Vi fikk litt for mye røyklekkasje i branntesten slik at døras ytterkant ble spist opp for fort. Dermed kom flammer og brann gjennom for tidlig. Men med bedre tetting rundt, så skal vi bestå, forteller Dørum.
Han gir seg ikke.
– Vi skal ikke endre oppskriften vår så veldig mye før døra klarer seg. Men av økonomiske grunner skulle jeg gjerne truffet på første forsøk, sier Dørum.
Selv med noe støtte fra Innovasjon Norge, er slike tester dyre for et mindre firma som Green Advisers.
Grus i etasjeskillet
I andre etasje på Val Idrettshall i Namdalen har Green Advisers for første gang testet ut bruk av grus som en del av lyd- og vibrasjonsoppbyggingen for etasjeskillet.
Her er resultatene svært lovende, mener Dørum:
– Jeg har sett et forsøk med grus i Østerrike og ville prøve dette hjemme. Vi har gjort noen forsøk allerede, men dette er første gang vi gjennomfører det i et byggeprosjekt med ca fire lastebillass med grus i etasjeskillet, forklarer han.
Grus er et interessant alternativ til tradisjonell betong og tynn avretting.
– Vi unngår å dra mye fukt inn i bygget. Grusen har høy egenvekt som gjør at det krever mer belastning før gulvet rister. Samtidig er grusen porøs slik at den tar imot lydbølger og spiser dem opp, sier Dørum.
Han tror betong og grus koster omtrent det samme i innkjøp. Besparelsen ligger i anvendelsen, lavere fukt og kortere ventetid.
– På grunn av uttørkingstiden er grus absolutt en fordel for framdriften sammenlignet med betong. Med betong i etasjeskillet tar det lang tid før vi kan bygge videre oppå gulvet. Med grus slipper vi å vente, sier daglig leder i Green Advisers, Joakim Dørum.