Nesbø mener Byggforskseriens anvisning 523.701 Innsetting av vindu i vegger av bindingsverk viser en løsning som kan føre til råteskader, og han beskriver en annen løsning som han mener kan forhindre dette. Hvis vi forstår ham rett, mener han at fuktigheten som forårsaker råteskaden, kommer inn via utettheter i vinduskarmens sammenføyninger.
Les også: SINTEF-anbefaling kan gje råteskadar
Den anvisningen Nesbø referer til, baserer seg på at man velger produkter med dokumenterte egenskaper. I anvisningen (pkt. 12) påpeker vi at prosjekterende har et ansvar for å spesifisere hvilke egenskaper produktene må ha for bruk i den aktuelle bygningen, og at den som velger produkt, må se til at produktet har dokumentasjon på disse egenskapene. Dette er et forskriftskrav. Videre viser vi til SINTEF Teknisk godkjenning og NDVK-sertifikat som aktuelle dokumentasjonsordninger. Alle vinduer med slik dokumentasjon har bestått test for vanntetthet. Vi har ingen grunn til å tro at den testede vanntettheten reduseres i særlig grad selv etter mange års bruk, forutsatt alminnelig vedlikehold.
Vi mener at problemet Nesbø beskriver, primært oppstår når man har valgt vinduer som ikke har dokumentasjon på at de er vanntette. Dessverre erfarer vi at vinduer er et produktområde hvor det tilbys produkter med svært varierende kvalitet. Det er lov å selge vinduer med dårlig kvalitet, så lenge de oppfyller kravene i DOK-forskriften og har CE-merking der det kreves. Men dette er ikke det samme som at det er lov å bruke et dårlig vindu i en bygning!
Beslag over en vindusrekke
Nesbø påpeker at et beslag over vinduet – montert slik vi anviser – vil stoppe luftingen bak kledningen dersom beslaget trekkes over flere vinduer med veggfelt mellom. Det er riktig, men det er en vesentlig forskjell fra vår anbefalte løsning: SINTEF Byggforsk har ikke beskrevet at beslaget kan trekkes over veggfelt. Vi mener vi viser en god løsning over vinduer. Men mellom vinduer må man finne en annen løsning med åpninger for lufting dersom man velger å trekke beslaget bortover fasaden. Dette kan løses uten at beslaget ser annerledes ut, sett utenfra.
Tilbakemelding på innspill
Vi setter stor pris på innspill fra brukerne av Byggforskserien. Nesbø har sendt oss kommentarene sine og vi har snakket med ham på telefon. Vi har diskutert hans innspill med aktuelle fagpersoner og kommet til at dersom vi skal innarbeide dem i anvisningen, må forslaget til revisjon sendes på høring i næringen. Så langt har vi dessverre ikke kommet ennå. Det vi burde gjort – og som vi beklager at vi ikke har gjort – er å gi Nesbø en tilbakemelding på at vi har tatt innspillene hans på alvor.
Brit Roald,
Programleder Byggforskserien
2 kommentarer til “SINTEFs anbefalinger og potensielle råteskader”
Henger meg på problemstillingen Nesbø påpeker,. Jeg har også utbedret råteskader etter tilsvarende tetting er gjort ytterst på vinduskarmen.
Moderne/traddisjonelle vinduer har i dag stor luftespalte mellom ramme og karm. Det vil si at hele innsiden av karmen inntil pakningen blir utsatt for ytre påkjenninger. Som det ytterste sjiktet, skal man arbeide etter prinsippet med totrins-tetting og at evnt lekkasjevann skal ledes ut. Så blir det da etter min mening feil med en mykfuge helt ytterst rundt karmens utside. Uavhengig om hvilken godkjenning vinduet har. En hjørnesammenføyning i en karm av tre er ikke vanntett over tid. Det er jo bare tre som alt annet. Og hva skjer når antatt levetid er over, får man noe varsel om den godkjente karmen ikke er tett lenger?
Hei Åsmund og Jostein. Flott med innspill og reaksjoner. Kan dere gi en konkret tilbakemelding på beskrevne utførelser i «Tømrerteori – konstruksjoner tre» så jeg kan forbedre løsningene? Som dere vil se ligger en av anbefalingene tett opp mot det som her blir nevnt, i alle fall for situasjonen under vinduet.
Ser fram til tilbakemelding fra dere
Vennlig hilsen
Anders Frøstrup