Mye av klimapolitikken som utformes bærer preg av å være laget på kontorer av folk som forholder seg til dokumenter og økonomiske kalkyler istedenfor de virkelige byggene slik de bygges og brukes.
Det har vært vår hypotese i forskningsprosjektet «Crafting Climate Transitions from Below» ved NTNU, der vi har undersøkt hvordan klimapolitikken arter seg blant håndverkere ute på byggeplassene.
Bransjen er midt i store endringer som påvirker arbeidshverdagen, knyttet til nye klima- og energikrav, automatisering, og nye konstruksjonsmetoder.
Den viktigste endringen sett fra et håndverkersynspunkt, er likevel at stadig flere baserer driften på innleid arbeidskraft fra prosjekt til prosjekt. Det spiller liten rolle om man skal legge 20 eller 40 cm isolasjon i veggen når det man går og tenker på er at firmaet man jobbet for er i ferd med å si opp sine fast ansatte håndverkere.
Mange av håndverkerne vi snakket med fortalte om frykten for å miste jobben, frykten for å konkurrere fra dag til dag med folk fra hele Europa om jobber gjennom vikarbyrå, og frykten for å stå opp om morgenen og ikke vite om man har jobb eller ikke denne dagen.
En slik tilværelse går ikke bare ut over økonomien og muligheten til å planlegge hverdagen, den representerer et fall: Det verste marerittet for en tømrer vi snakket med, var å havne i et vikarbyrå for så å komme tilbake til byggeplassen og møte sine gamle kolleger som «innleid».
Hvorfor var det så ille å bli identifisert med utleiebyråer? Svaret ligger først og fremst i det å bli forbundet med dårlig kvalitet. Vi har ikke gjort studier som kan dokumentere forholdet mellom innleid arbeidskraft og dårlig kvalitet, men situasjonsbeskrivelsene vi har fått fra håndverkerne vi har snakket med er temmelig entydig: Innleie gir byggefeil.
Dette skyldes ikke nødvendigvis at den enkelte håndverker er dårlig utdannet, men at han eller hun ikke er del av et stabilt fellesskap. Det å lære et håndverk tar tid, man lærer av sine kolleger lenge etter at svenneprøven er avlagt. Det å lære bort til kollegene er en del av håndverket.
Men slik læring krever at man arbeider sammen i et praksisfellesskap over år. Håndverksbedrifter med fast ansatte kan huse slike fellesskap, men bedrifter som baserer seg på å leie inn folk fra jobb til jobb kan ikke tilby det.
Noen firmaer som baserer seg på innleid arbeidskraft beholder en liten stab av fast ansatte som har som oppgave å rette opp byggefeilene som stadig produseres. Denne jobben beskrives, ikke overraskende, som lite tilfredsstillende.
Et kanskje enda større problem er alle byggefeilene som ikke blir oppdaget. Et gjennomgående tema blant håndverkerne vi har snakket med er at de frykter et ras av problemer knyttet til byggefeil som ligger skjult i bygningene som er oppført de siste 10-12 årene, og da spesielt fuktskader.
Kanskje er byggefeilene som har kommet for en dag på Byåsen i Trondheim i det siste bare toppen av et isfjell?
Med overgangen til mer klimavennlige og energieffektive bygg øker konsekvensene av byggefeil. Når det blir tykkere isolasjon, tettere vegger og mer teknologi som skal virke, blir også byggene mer sårbare for feil.
Ut fra våre studer er det ikke tvil om at fast ansettelse er den beste måten å organisere arbeidet på om vi vil ta vare på praksisfellesskapene som er avgjørende for å bevare og utvikle kvaliteten på håndverk. Dette vil sannsynligvis bli enda viktigere etter som byggene blir mer komplekse og fulle av teknologi. Dette gjelder også rekrutteringen til bransjen.
En tømrerlærling fortalte: «Lærlingene som var før meg, fem stykker, ingen av dem fikk fortsette. Så vet jeg at om ett år er det faktisk min tur. Jeg gruer meg altså.» Unge håndverkere forteller at de kvier seg for å anbefale andre å utdanne seg i byggfag.
Ambisjonene om å bygge gode og klimavennlige bygg bør derfor pares med ambisjoner om stabile arbeidsforhold i byggebransjen. Vi vil anbefale myndighetene å bruke sterke midler for å fremme fast ansettelse. Dette er det beste rådet vi kan gi både for klimavennlige bygg og for håndverkskompetansen i Norge.
k
Håkon Fyhn, NTNU Samfunnsforskning
Roger Andre Søraa, NTNU Institutt for tverrfaglige kulturstudier
Fyhn og Søraa arrangerer et seminar 15. mars i Trondheim der flere resultater fra forskningsprosjektet presenteres. Du kan lese mer om Crafting Climate Transitions from Below og melde deg på her.
Denne kronikken sto først på trykk i VG og er gjengitt med tillatelse fra forfatterne.