Trond er etterutdannet i bygningsvern

Nå får han bruk for lærdommen sin.

– Her var det mye råte, konstaterer Trond R.W. Johansen og drar ut biter av kledningen på et vindu på Dunkejongården i Gamlebyen i Fredrikstad. Huset fra 1784 er et av de aller eldste trehusene som står i Gamlebyen og har vært både privatbolig, skjenkested, kafé og forsamlingshus.

Det er ikke vanskelig for den erfarne snekkeren å se at vinduene trenger en solid restaurering. Ei vindusrekke er han nettopp ferdig med, nå gjenstår ei ny rekke.

Manglet noe

Johansen syntes ofte at det var noe som manglet i jobben hans. Han var blitt en montør mer enn han var tømrer og det var lite tilfredsstillende. Det handlet stadig mer om plast, teip og skruer, og at alt skulle være potte tett. Tømreren undret seg på hvorfor ingen gjorde noe med forfallet på gamle bygg og hvor kunnskapen var?

– Egentlig har jeg alltid hatt interesse for bygningsvern, men jeg har aldri visst hvor jeg skulle henvende meg for å lære mer. Da firmaet jeg jobber for, Geir Morten Olsen AS i Fredrikstad, ga meg muligheten til videreutdanning, slo jeg til. Etterutdanningen tok et år og foregikk stort sett på Røros, men vi var også innom Maihaugen og lærte om vindusrestaurering. Og Drøbak hvor vi lærte om stein og kalk, forteller Johansen som var nødt til å sette seg i bilen grytidlig om morgenen hver tredje eller fjerde helg, og kjøre 50 lange mil hver vei.

I tillegg var det nettbasert undervisning hver torsdag. Studiet ga ham 30 studiepoeng, og var i regi av Fagskolen Innlandet og Riksantikvaren. Han har ikke angret ett sekund på at han tok valget. Han burde gjort det for lenge siden, mener han nå.

Mye igjen å lære

Fagskolen Innlandet er en av få skoler som tilbyr etterutdanning i bygningsvern. Utdanningen er bygget opp av fem emner som består av ett eller flere temaer.

– Jeg lærte om verktøy, sliping, mange typer maling, om stein, mur og kalk. Om vindusrestaurering. Mye stilhistorie, tilstandsanalyse, kunne dokumentere og tegne gamle bygninger for hånd, om etterisolering av gamle tømmerkasser. Det var veldig mye dokumentasjon hele veien. Vi var også ute i skogen og hogg trær, forteller Johansen som nå kan brenne beslag i linolje for å tette porene i jernet, og som har lært å lage kvistlakk.

Blant annet. Ennå føler han seg ikke utlært i lafting, heller ikke i hvordan man lager maling fra bunnen av. Det er flere ting han kunne tenke seg å fordype seg i etter hvert, og mulighetene er der ved andre bygningsvernsentre, veit han. Målet er å jobbe med bygningsvern på fulltid etter hvert.

Med tanke på alle de gamle bygningene som står rundt i Østfold, burde det være realistisk, såframt eierne ser verdien i det.

Utvider tilbudet

Jørgen Hansen som er deleier i firmaet der Johansen jobber, er selv veldig opptatt av gamle hus og bygningsvern. For 25 år siden kjøpte han et hus fra 1830-årene i Gamlebyen som han har brukt mange timer på å restaurere. I dag er det ei perle av de sjeldne. Hansen har lenge tenkt at firmaet han og Olsen eier, også burde ha på kompetanse på restaurering av verneverdige bygg.

– Det at Trond har tatt denne videreutdanningen, er med på å styrke våre tjenester, firmaet får dermed ett bein til å stå på. I alt har vi 14 tømrere som primært jobber med eneboliger og hytter. Nå har vi altså fått et nytt konkret fagområde som vi kan bli gode på, og dermed et fortrinn, forklarer Hansen.

– Vi kan ta tilstandsvurderinger på verneverdige bygg og hjelpe folk med å slippe å ta snarveier, og dermed lett ødelegge byggene. Det er dyrt å ta tak i gamle ting, det veit vi. Men man kan få finansiell hjelp, og det er det ikke alle som kjenner til. Det er viktig å opplyse folk om muligheten for å søke om midler, og dette er noe vi kan hjelpe dem med.

Liten kompetanse?

Både Johansen og Hansen hadde gjerne sett at det fantes et bygningsvernsenter også i Østfold som kunne drive med kursing av håndverkere. For eksempel undervise i hvordan man kan restaurere vinduer, for behovet for det er stort. Sindre Sandberg, leder i Byggmesterforbundet Østfold, mener at det er heller lite kompetanse på bygningsvern i fylket.

– Østfold henger litt etter, selv om Gamlebyen i Fredrikstad er motoren i bygningsvern og det er mange gamle bygninger i Østfold-byene. Jeg tror at bygningsvern har dødd ut i trangen til å bygge billigere og raskere. Nå er det bedrifter som ikke har kunnskaper om dette i det hele tatt, sier Sandberg. Han mener mye av nøkkelen til bedring ligger i utdanningsløpet for tømrere.

– Det er derfor veldig hyggelig at noen i bransjen tar på seg dette samfunnsansvaret. Kjempehonnør til denne byggmesteren, sier Sandberg.

Samarbeider gjerne om bygningsvern

Egil Norli leder for firmaet med samme navn, som har drevet mye med bygningsvern de siste 25 årene. Han har også vært ansatt hos Fylkeskonservatoren i seks år.

– Det finnes flere firmaer i fylket som har god kompetanse innen bygningsvern og interessen for bygningsvern er absolutt der. Jeg synes det er prisverdig og fint at håndverkere herfra tar etterutdanning på Røros. Det er en forholdsvis ny utdanning, og det har tidligere vært veldig få muligheter til organisert utdanning i bygningsvern.

– Hvordan er interessen for bygningsvernsenter i Østfold, mener du?

– Det kan hende det ville vært positivt å samle aktører og miljøer. Til nå har vi mer sittet på hver våre tuer og jeg har erfart at samarbeid gir positiv effekt, sier Norli.