Trond Bøhlerengens redegjørelse omkring fuktmekanikk og bruken av dampsperre i Byggmesteren nr. 9 2017 var intet unntak i så henseende:
«Byggeforskriftene skal være oppfylt», «fuktvandringen må kunne kontrolleres», «ukurante løsninger kreves dokumentert» osv. osv. for å redusere risikoen for et dårlig resultat som vil kunne true byggets funksjon, samtidig som det anbefales å bruke preaksepterte løsninger, så både SINTEF Byggforsk og den utøvende håndverkeren vil ha sitt på det tørre.
Om nødvendigheten av at dette etterleves, får vi ofte nok bevis for gjennom fortvilte byggherrers vitnesbyrd om slurv og dårlig håndverk. Altså, grei skuring så langt!
Les også: Murhus bygd med halmelementer
Alterntative byggemåter
Men som nevnt innledningsvis, dreier det seg her ikke om strømlinjet A-4 produksjon, men alternativt byggeri. Og her begynner frustrasjonen å manifestere seg, for som det også fremgår av Bøhlerengens svar, så finnes det lite forskningsmateriale å henvise til, og seniorforskeren må gripe til uttrykk som: … kan i slike tilfeller være «godt nok»,… vil trolig en slik løsning fungere, … kan det tenkes at pussjiktet kan fungere, etc..
For meg er dette ikke «godt nok», – for jeg må vite hva jeg driver med!
Som ansvarlig byggmester, må jeg kunne levere et produkt som innfrir både kundens og plan- og bygningslovens forventninger; – og det kan jeg ikke med henvisning til SINTEF Byggforsk.
Kontrollert eksperiment
Derimot har jeg informert kundene om tingenes tilstand og gjort dem oppmerksom på at når de velger å bygge hus med yttervegger av halmballer, er dette å betrakte som et eksperimentbygg, med de konsekvenser dette medfører.
I løpet av de siste 25 år har over 80 byggherrer vært innforstått med denne avtalen.
Hvert eneste hus har vært gjenstand for prøving og feiling. Nye alternativer har blitt utprøvd og nye muligheter oppdaget, som igjen har kommet fremtidige bygg til gode, – og alle står ennå.
Eksperimenteringen har dog ikke vært drevet på måfå, men har alltid hatt sitt utgangspunkt i eldre byggemetoder og tidligere generasjoners håndverksteknikker ut fra den logiske slutning at det som var bygd på denne måten og var varige og funksjonelle konstruksjoner før i tiden, burde også være det i dag …
Imidlertid er disse sjelden dokumentert, men finnes som regel bare «ute i felten» – på veggene i den museale bygningsmasse, – hvilket igjen har betydd mye feltarbeid for å skaffe den nødvendige kunnskapen.
Viderefører gamle metoder
Så på sett og vis kan man si at moderne halmbyggeri er en videreføring av gamle byggemetoder.
Med denne erfaringsballast tør jeg i dag gi – ikke bare kunden, men også seniorforskeren ved SINTEF Byggforsk, – den nødvendige garanti for at disse diffusjonsåpne konstruksjoner med organisk isolering fungerer – både med «én-trinns-tetting» og uten dampsperreduk.
Så kan man jo undre seg, hvorfor det er håndverkeren som må overbevise forskeren om dette – og ikke omvendt?