– For et år siden kontaktet jeg både kommunen og fylkesmannen, sier Tom Ravndal til Byggmesteren.
Les også: Kontrollerer noen Vestfolds byggesaker? og Fylkesmannen griper inn når viktige miljøinteresser er truet
Siste utvei
Han fikk aldri noe svar.
– Da ringte jeg han som varslet om korrupsjonssaken i Drammen. «Gå til pressen. Det er det eneste som hjelper,» sa han. Så da gikk jeg til NRK, selv om det var siste utvei, forteller Ravndal.
Da NRK først omtalte saken, startet Tjøme kommune en kjapp og uforpliktende granskning av sin byggesaksavdeling og avdelingslederen. Hittil er det funnet 160 byggesaker som må gjennomgås på nytt. Men ingen er anmeldt, tiltalt eller under etterforskning.
Ravndal er likevel glad for at han varslet.
– Ja, det er jeg. Slike kjeltringstreker må stoppes. Kommunen forsøker nå å innbille alle at dette handler om dårlig kompetanse. Men så inkompetente er ikke arkitekter, ingeniører og andre parter i dette. Alle ser forskjell på en fasadeendring og en total gjenoppbygging.
Hytteeieren har fulgt med på byggesakene i kommunens postliste siden 2003. Han er sikker på at mange visste hva som foregikk.
Drivstoffanlegg uten søknad
– Et stort problem er at hverken byggesaksavdelingen i kommunen eller miljøvernavdelingen hos fylkesmannen kan byggereglene i strandsonen. I flere tilfeller har dette rotet til saker unødvendig og skapt konflikter, sier Ravndal og viser et eksempel fra Tjøme:
Men der tar både kommune og miljøvernavdeling feil.
– Juridisk avdeling hos fylkesmannen har fastslått at det i dette området kreves dispensasjon fra kommuneplanen samt plan- og bygningsloven for tiltak i strandsonen. Norsk Petroleumsinstitutt skriver i tillegg at alle typer drivstoffanlegg er søknadspliktige, sier Ravndal.
Sannheten er at vanlige folk aldri ville fått tillatelse til slikt.
– Her har en rik investor fått bygget en privat bensinstasjon på sin eiendom uten engang å måtte søke. Gravd tanken ned ved hytta og lagt rør 90 meter ned mot tanken som står på en støpt platting ved brygga, oppsummerer Ravndal.
Stille samtykke
– Jeg har fått telefoner fra andre arkitekter som er bekymret for sitt navn og rykte. Men ingen tør å stå fram, sier Ravndal.
Dette er en sånn sak som deler lokalbefolkningen i to:
– De som mener det samme som meg og de som fornekter at dette har skjedd eller at det ikke er noe farlig. Husk at arkitekten i dette har en stor skare tilhengere. Han skaper arbeidsplasser og positiv vekst her ute for mange, sier hytteieren.
Men konsekvensene for naboer og naturen på Tjøme har vært store?
– Ja i mange tilfeller raseres landskapet her ute. I strandsonen sprenges det bort fjell og natur. Alt som står igjen er gedigne hus, ferdigplener og gjerder eller høye tujahekker. I kundenes øyne er det sikkert pent, men for andre stenges ferdselen til strandsoner. Det snakkes det fint lite om, sier Ravndal.
Stillheten kan skyldes at dette oftest gikk ut over andre hytteeiere, ikke tjømlinger.
– Mange av de lokale hytteeierne har gitt opp for lenge siden og solgt. De fikk et gedigent bygg helt inn på tomtegrensa og mistet utsikten, forklarer Ravndal.
– Men det er rart at ikke flere sa fra.
Fra fasadeendring til riving
Det er flere år siden Ravndal reagerte på byggesakene han fant i kommunens postliste.
– Søker fikk alltid gjennomslag for tiltak som, etter min mening, ikke burde godkjennes. Jeg gikk inn i søknadene og oppdaget et mønster der arkitekten «underkommuniserer» hva som egentlig skal bygges:
– Tegningene er ofte uklare og vanskelige å lese for en som ikke er sakkyndig. Ofte er ikke beskrivelsen av tiltaket nøyaktig nok. Et typisk eksempel er en fasadeendring som ender med en fullstendig riving og gjenoppbygging av en gammel hytte.
I avisa har arkitekten forsvart seg med at han ikke kan noe for at søknadene godkjennes?
– Så enkelt er det ikke, tenker jeg. Som prosjekterende har han ansvarsrett og sentral godkjenning. Det forplikter når man søker. Man kan ikke utnytte et system som man vet ikke fungerer. Det er uærlig, sier Ravndal som ikke skjønner at søkers ansvarsrett og sentrale godkjenning diskuteres.
Han har et annet eksempel på byggesaksbehandlingen i Tjøme:
– I dette tilfellet sto det en mellomstor hytte på tomten. Her ble det søkt om dispensasjon til rivning og gjenoppbygging. I søknaden skrives det at total fasadelengde (på de tre bygningene) mot øst var 33,6 meter. Riktig mål er ca 20 meter.
– I den gjeldende kommuneplanen er maks tillatt fasadelengde 12 meter, sier Ravndal og fortsetter:
– Fordi det i søknaden oppgis feilaktige mål gis det tillatelse til å bygge nytt bygg med en fasadelengde på 25 meter, altså mer enn dobbelt så langt som lovens maks lengde. Dette tillates fordi arkitekten er så «sjenerøs» at han går ned fra 33,6 til 25 meter!
Kort tid etter at kommunen og fylkesmannen har godkjent tiltaket søkes det om å få bygge en kjeller på 77 kvadratmeter.
– Dette godkjennes på delegasjon omtrent på dagen av kommunens byggesaksbehandler. Den som søker for arkitekten er kommunens tidligere byggesaksleder som nå arbeider for arkitekten, forklarer Ravndal.
Fylkesmannen ble forespurt og bekreftet at det er den reelle fysiske fasaden som skal måles. Fylkesmannen var også klar på at kjelleren skulle vært behandlet som egen dispensasjonssøknad.
– Til tross for dette har hverken kommunen eller fylkesmannen løftet en finger for å stoppe prosjektet, sier Tom Ravndal.
Tillatelsen brukes nå som presedens i klagesaker der det er gitt avslag.
Må passe bedre på
Ravndal er veldig glad i Tjøme og lever her store deler av året. Han håper at sammenslåingen av kommunene Tjøme og Nøtterøy fører til bedre håndtering av byggesaker fremover.
– Jeg håper at man får bedre rutiner i nye Færder kommune og jeg vet at de jobber for det. Dette er en flott kommune, men politikerne har misbrukt sjansen sin til å ordne opp i denne saken. Da sitter de fast med et rykte om korrupsjon. Hadde man anmeldt dette tidlig og fått en etterforskning, da ville man kommet videre i saken. Nå er det kanskje for seint, sier Ravndal.
Han påpeker at Tjøme kommune har tatt et riktig grep: Etter at saken ble avslørt i juni leide kommunen inn en kompetent rettshjelper. Han behandler nå byggesøknader fra blant annet arkitekten.
– Så langt har det endt med ihvertfall fire avslag på tre måneder. Det er dobbelt så mange avslag som fra 2012 til 2017, sier hytteeieren.
– Det er bra. Men jeg tror at den nye kommunen har en lang tilpasningsperiode foran seg. Passer de ikke bedre på, kan dette fortsette. Det er viktig med redelighet i alle ledd i byggebransjen, avslutter Tom Ravndal.