Arbeidstilsynets rapport for ulykker i bygg og anlegg viser at det er et antall ulykker i kontakt med elektrisitet, og spesielt i aldersgruppen 15-24 år.
Ved en strømulykke
Får man strøm gjennom kroppen, for eksempel fra hånd til hånd, eller fra hånd til fot, kan kroppen i verste fall skades øyeblikkelig, ved at gjennomgangen fører til hjertestans eller at man slutter å puste, slik at livreddende førstehjelp er avgjørende for overlevelse.
Også uten så dramatiske effekter kan hjertets funksjon påvirkes i løpet av de første timene etter ulykken, og kroppsvev kan varmes opp slik at muskler, sener og nerver skades langs strømmens vei gjennom kroppen. Særlig hvis man får kramper i hendene slik at man ikke greier å slippe taket i strømkilden med en gang er det risiko for dette.
Etter en strømulykke skal alle oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart hvis de har:
• hatt strømgjennomgang fra lavspenning gjennom hjerteregion/overkropp
• hatt strømgjennomgang fra høyspenning
• vært utsatt for lynnedslag
• vært bevisstløs, omtåket eller uvel rett etter ulykken
• brannskader
• tegn på nerveskade (for eksempel lammelser, balanseproblem eller nummenhet)
Forebygg strømulykker
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har samlet kunnskapsstatus og konkrete råd om strømulykker i en app og brosjyre som du finner her.
De har også utarbeidet en anbefaling for hvilken overvåkning og vurdering som er nødvendig etter en strømulykke.
På byggeplassen er HMS-opplæring i grunnutdanning og læretid, og obligatorisk årlig sikkerhets- og førstehjelpsopplæring gode tiltak. I tillegg er det godt forskningsmessig belegg for at bedriftsledelsens direkte og positive engasjement og involvering er avgjørende for å lykkes i dette arbeidet.
Vellykket ulykkesforebygging omfatter å planlegge, organisere og tilrettelegge arbeidet slik at sikkert arbeid ikke bare blir mulig, men også foretrekkes av den enkelte. Bedriftene må tenke sikkerhet i all planlegging av arbeid og produksjonslinjer, og unngå beslutninger som gjør det vanskeligere for den enkelte å arbeide trygt.
Den enkelte arbeidstaker har på sin side også et selvstendig ansvar for sikkert arbeid. Bevissthet på at det finnes et slikt samspill mellom rammer rundt arbeidet og individuelle risikofaktorer vil gi de beste forutsetninger for å lykkes med de tiltakene som velges for å minimere risiko for arbeidsulykker.
At ulykker innrapporteres er viktig. Det kan gi ideer til ulykkesforebyggende tiltak siden kjennskap til ulykker og kartlegging av både direkte og bakenforliggende årsaker til ulykker.