Hvor godt takler trefiberisolasjon nordisk klima?
Laboratorieforsøkene hos Sintef Byggforsk viser ingen vesentlige forskjeller mellom trefiberisolasjon og mineralull i vanlig bindingsverksvegg, skriver Lavenergiprogrammet.
Like bra
– Materialene oppfører seg ganske likt, men trefiber har noen pluss i forhold til evnen til å absorbere fuktighet. Så ut fra hva vi har sett, fungerer trefiberisolasjon like bra som tradisjonell isolasjon, fastslår forskningssjef Jonas Holme ved avdeling for Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner i Sintef Byggforsk.
Forsøkene er gjennomført på oppdrag fra Hunton, og omfatter både trefiberplater og blåseisolasjon i trefiber.
– Den eneste forskjellen er at trefiber isolerer littegrann dårligere, fortsetter Holme.
Trefiber-plater fra Hunton har Lambda-verdi på 0,038 W/mK. Isolasjon av mineralull har Lambda-verdier fra 0,037 W/mK til 0,032.
Tar opp mer fuktighet
Forsøkene viste at i en konstruert situasjon med luftlekkasjer fra varm side av konstruksjonen, absorberte trefiberisolasjonen mer fuktighet enn den mineralull-baserte isolasjonen.
– Vegger med trefiberisolasjon vil derfor være mindre sårbare for kondensskader som skyldes luftlekkasjer fra inneluften, poengterer Holme.
Han legger til at Sintef Byggforsk fortsatt anbefaler å bygge med dampsperre eller dampbrems.
– I teorien kunne du kanskje tenke deg at du ikke trengte å være så redd for dampsperre i hus isolert med trefiber. Men hvor godt veggene klarer å håndtere fuktigheten, vet vi foreløpig for lite om, understreker Holme. Han legger til at trefiberplater også demper lyd mye bedre enn mineralull.
Plater arbeidskrevende
– Trefiber er et godt og miljøriktig material, så vi vil forferdelig gjerne bruke det. Men trefiberplater er dessverre mer arbeidskrevende – vi brukte to og en halv gang så lang tid på å montere trefiberplater som vi brukte på Rockwool Redair Flex-systemet, sier arkitekt Bengt G. Michalsen med et sukk.
Hans firma BGM Arkitekter AS i Grimstad har erfaring med trefiberplater fra flere prosjekter. Michalsen trekker fram fire praktiske ulemper:
- Platene må kuttes mer presist enn mineralull; på millimeteren, og det tar tid.
- Platene er tunge, og ofte trenger man kran for å flytte pallene rundt huset for å slippe å bære dem.
- Platene må legges i to lag med skjøtene forskjøvet (i forbandt. På siste bygg 2x140mm).
- Platene sveller når det regner, og blir dermed mer porøse og går lettere i biter. – Vi trodde at vi skulle slippe å rette opp veggene fordi platene er trykkfaste, men det gjør vi ikke. Vi må rette opp slik vi også må med Rockwool Redair. Jeg vet at ikke alle håndverkere gjør denne opprettingen, men vi syns dette er viktig for å få et best mulig resultat, sier Michalsen.
Lambda-verdien (varmegjennomgangskoeffisienten) er også noe dårligere , ca 8%.
– I teorien trenger man da litt tykkere vegger. Det er motsatt av hva vi etterstreber med kostnadseffektive og energieffektive hus, sier Michalsen.
– Innblåsing er helt knall
Samtidig trekker han fram flere viktige positive sider med trefiberplater
- Platene gir bedre støyreduksjon i konstruksjoner
- De tåler fukt bedre i konstruksjoner basert på diffusjonsåpne prinsipper
- De er mye bedre i et miljøperspektiv med tanke på klimagassutslipp og energibruk for å fremstille materialet.
- De har god brannteknisk standard.
– Vi hadde håpet at trefiberplater skulle bli vår nye isolasjonsstandard, men på grunn av totalpris kan vi ikke si det. I stedet ønsker vi å tilby det som opsjon, understreker Michalsen. I forhold til innblåst trefiberisolasjon er han derimot ikke i tvil om fortreffeligheten.
– Innblåsing er helt supert. Dette har vi prøvd, og det gjør vi gjerne igjen. Bindingsverk og innblåsing er vi veldig fornøyde med, fastslår Michalsen. Også for typiske gamle 70-tallshus med takstoler oppe mener han innblåsing er glimrende.
Preakseptert i brannklasse 1
Trefiber-isolasjon vil forkulle ved brann, mens mineralull kan smelte om temperaturen blir høy nok.
– Trefiber er preakseptert som isolasjon i brannklasse 1 – det vil si bygg på maksimalt tre etasjer, opplyser teknisk sjef Thomas Løkken i Hunton. Selskapet satser først og fremst på trefiberisolasjon for småhus. Løkken er kjent med at en del mener platene er mer kompliserte å kappe, på grunn av høyere densitet og stivhet.
– Du kan ikke bruke helt det samme utstyret som for mineralull; du trenger gjerdesag, sier han. Hunton jobber med miljødeklarasjon for trefiberisolasjon (EPD) som skal produseres på fabrikken de nå bygger på Gjøvik.
– Ikke noe problem
– Når du får prøvd trefiberplater noen ganger, venner du deg til det. Du må tenke og jobbe på en litt annen måte, men det er ikke noe problem, sier driftsleder Kristher Kopperud i K. Kopperud Bygg AS, Berg i Østfold.
– Det mange synes er lettere med mineralull, er at du kan trykke den sammen for å få den inn i faget. Men leser du monteringsanvisningen, skal både glassull og steinull tilpasses presist, poengterer Kopperud. Hans tømrere bruker vanlig skjærekniv med linjal for å tilpasse trefiberplatene.
– Da går det utrolig fint, opplyser Kopperud. Trefiber krever mye mer plass enn mineralull fordi platene ikke er komprimert. Derfor foretrekker Kopperud blåseisolasjon for større volum, særlig hvis det er mye kriker og kroker. Bedriften har brukt trefiber både på nybygg og for å rehabilitere gamle sveitserhus.
– Trefiber blir noe dyrere. Der vi har brukt det, har det vært et ønske fra kunden. Vi må være flinke til å orientere kundene om alternativene og forskjellene mellom ulike produkter, understreker Kopperud.
Bedre inneklima
Tømrer Stephan Metheis i Hoel og Fjuk AS på Blaker har brukt trefiberplater i flere prosjekter.
– Inneklimaet blir mye bedre, fastslår Metheis, som sier det tar lengre tid å skjære til trefiberisolasjon. Likevel anbefaler han gjerne trefiber. Også daglig leder Torfinn Dahlberg hos DSN Entreprenør i Svolvær trekker fram bedre inneklima som en klar fordel. Men så langt tror han trefiberplater blir dyrere.
– Det tar mer tid, men resultatet blir veldig bra, understreker Dahlberg.
Trefiber til nullbygg
Statsbygg valgte innblåst trefiberisolasjon til ny administrasjonsbygning ved Campus Evenstad, den minste avdelingen til Høgskolen i Hedmark. Konstruksjonen er i massivtre, og klimagassutslipp fra konstruksjonsprosess, materialer og drift skal kompenseres gjennom produksjon av lokal, fornybar energi (ZEB-COM).
– Trematerialer gjør det enklere å nå målene, sier seniorarkitekt Michael Lommertz i Statsbygg, ifølge Norsk Trefiberisolering. Bygningen ble tatt i bruk i desember 2016, og er den første ZEB-COM-bygningen i Norge, opplyser Statsbygg på sine nettsider.
