Stor søknadsmengde. (Foto: Kulturminnefondet)

1236 prosjekter søker om støtte

Kulturminnefondet har fått rekordmange søknader for støtte til bevaring av kulturminner i 2017. Men i Statsbudsjettet er det foreslått kutt i bevilgningene til den viktige ordningen.

Innen fristen 1. november kom det inn 1236 søknader, som er en økning på nesten 40 prosent sammenlignet med i fjor.

Les også: Staten tjener på fortiden

Hele landet vil bevare

De godt over 1000 søknadene kommer fra hele landet, og alle fylker har hatt vekst i søknadsmengden siden i fjor.

I alt er 324 kommuner representert på søkerlista.

Her finner du den fullstendige listen over prosjekter det er søkt om støtte til, fordelt på fylker.

Det har kommet søknader fra sør til nord, øst til vest, og på alt fra det norskproduserte veteranflyet De Havilland Tiger Moth fra Kjeller til verdens første selfangstskute som er bygget i stål, M/S Polarstar fra Hareid.

Flyet De Havilland Tiger Moth DH-82 ble produsert ved flyfabrikken på Kjeller på 30-tallet. Eierne søker nå Kulturminnefondet om støtte til restaurering. (Foto: Fra søknad/Privat)
Flyet De Havilland Tiger Moth DH-82 ble produsert ved flyfabrikken på Kjeller på 30-tallet. Eierne søker nå Kulturminnefondet om støtte til restaurering. (Foto: Fra søknad/Privat)

Samlet søknadssum er i år over 330 millioner kroner.

Samtidig som det er foreslått en bevilgning på 87,6 millioner til Kulturminnefondet. Med så stor økonomisk underdekning er det en fare for at mange eiere ikke går i gang med sine prosjekter.

 

Trues av kutt

Dermed frykter direktør i Kulturminnefondet Simen Bjørgen at det ikke blir nok penger til gode prosjekter, skriver Kulturminnefondet i en pressemelding.

– Jeg skulle ønske politikerne hadde hatt tid til å komme å lese søknader sammen med administrasjonen vår her på Røros. Da tror jeg det hadde vært lettere for dem å forstå hvor viktig det er å bevilge nok støtte til bevaring av viktige norske kulturminner, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.
– Jeg skulle ønske politikerne hadde hatt tid til å komme å lese søknader sammen med administrasjonen vår her på Røros. Da tror jeg det hadde vært lettere for dem å forstå hvor viktig det er å bevilge nok støtte til bevaring av viktige norske kulturminner, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Han legger til at det er tøft å måtte velge bort så mange gode prosjekter. Han forteller at med litt større økonomiske rammer, kunne Kulturminnefondet bidratt til å ta vare på mange flere viktige norske kulturminner for fremtiden.

Èn kulturminnekrone utløser tre private kroner

Støtten fra Kulturminnefondet har vist seg å være avgjørende for om en eier velger å gå i gang med restaureringen. Èn krone fra Kulturminnefondet utløser tre kroner fra private eiere til bevaring av vår historie og viktige norske kulturminner. Det er altså den første kronen fra Kulturminnefondet som utløser dette.

Uten denne støtten blir resultatet ofte at kulturminnet forfaller eller forsvinner helt. Kulturminner er ikke fornybare ressurser, og det er viktig for den enkelte eier, samfunnet og fremtiden at mest mulig blir satt i stand.
Erfaringstallene viser at de 10 millionene som Kulturminnefondet ble tilført ekstra etter forhandlingene om Statsbudsjettet i fjor, har utløst en samlet privat innsats i bevaringsarbeidet tilsvarende 28 millioner kroner.

Kulturminner kan være hus, låver, stabbur og naust. Men også fartøyer, gravhauger, stier, historiske anlegg og mer.

En kartlegging fra 1990-tallet viser at det finnes rundt 500 000 av dem i Norge.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.