I flere år har prikkbelastning på førerkortet vært begrensende for den som kan fristes til å tråkke for hardt på gasspedalen, lar være å sikre passasjerer, kjører mot rødt eller kjører forbi der det ikke er tillatt. Prikkbelastningen er en tydelig og grei reaksjon, og vi antar at den virker etter hensikten som Vegvesenet sier er «økt sikkerhet og færre drepte og skadde på vegene».
Nå er det på tide at noe tilsvarende innføres på ID-kort i bygge- og anleggsnæringen.
Prikkene kunne legges på daglig leders ID-kort som en del av forføyningene blant annet ved brudd på HMS-regler og ved usikret arbeid i høyden. Slik kunne det hefte ved bedriften og være med i vurderingen når den går videre til nye oppdrag eller søker byggetillatelse for nye prosjekter.
Useriøse får prikker
Det kan være et tiltak for å rydde useriøse ut av næringen. Arbeidstilsynet, politi og skattemyndigheter samarbeider om det, men det har ennå ikke vært naturlig at også kommunale bygningsmyndigheter involveres i dette.
Les også: Arbeidstilsynet varsler ikke kommunen
Informerer ikke kommunene
Arbeidstilsynet har ingen automatikk i å informere kommunene om hva de ser på byggeplasser i de samme kommunene, som vi forteller om på nyhetssidene i dette bladet.
I tilfellet i Sandefjord, som vi refererer til, er entreprenør og underentreprenører pålagt stans i arbeidet seks ganger i løpet av få måneder. Arbeidstilsynet har vært til sju tilsyn på byggeplassen som besto av fem-seks eneboliger. Ære være tilsynet som ikke ga seg med den første runden.
Det som ser spesielt ut, er at de som har fått pålegg, ikke har etterlevd dem. Arbeidstilsynet har bare delvis nådd fram med påleggene sine.
Les også: Har alt det den ikke skal ha
Blir flere å kontrollere
Vi vet jo ikke om dette er måten entreprenøren pleier å drive sine byggeplasser, og om det i tilfelle gir økonomiske fordeler for ham. Men det vi vet, er at bygg- og anleggsnæringen herjes av useriøse som har konkurransefortrinn av ikke å følge alle regler og forskrifter, og vi vet at Arbeidstilsyn og andre kontrollmyndigheter bruker mye tid på å forhindre slik virksomhet.
Seriøse fortjener at det reageres
Det burde derfor være naturlig at bedrifter som driver byggeplasser der Arbeidstilsynet gjentatte ganger pålegger stans, ikke kan fortsette på samme måte. Flere pålegg fra Arbeidstilsynet burde i det minste meddeles bygningsmyndighetene slik at alarmklokkene kan begynne å ringe, og bedriften blir nødt til å endre atferd.
Det fortjener hele den seriøse delen av næringen.
Per Bjørn Lotherington
Ansvarlig redaktør
Dette er lederartikkel i Byggmesteren nr. 9-16.