NOKUT skal begynne å godkjenne utenlandsk fagopplæring innen yrker som ikke er lovregulerte. Godkjenningen skal vurdere opplæringens omfang, nivå og faglige innhold.
Retningslinjene for godkjenningen er nå sendt ut på høring med frist 13. oktober 2016.
Hva er målet med den nye godkjenningsordningen?
Et viktig mål er at arbeidslivet skal kunne bruke kompetansen som finnes i arbeidsstyrken på en god måte.
Godkjenningsordningen skal også bidra til at personer med utenlandske kvalifikasjoner lettere får relevant arbeid.
I tillegg vil denne gruppen få et bedre grunnlag til å skaffe seg nødvendig opplæring for å tilfredsstille de faglige kravene i norsk arbeidsliv.
– Fram til nå har det ikke vært mulig å få godkjent utenlandsk fag- og yrkesopplæring for yrker som ikke er lovregulerte. Søkere har kunnet få en vurdering av utenlandske fagbrev opp mot norske fagbrev hos Fylkeskommunen, men tjenesten har ikke vært lovpålagt. Dette vil den nye ordningen gjøre noe med, sier direktør i NOKUT Terje Mørland.
De ulike lovregulerte yrkene skal fortsatt godkjennes av egne statlige godkjenningskontorer, som for eksempel Arbeidstilsynet, Finanstilsynet og Helsedirektoratet.
Hvem omfattes av ordningen?
I etableringsfasen skal kvalifikasjoner fra Tyskland og Polen vurderes opp mot fag- eller svennebrev for rørlegger, tømrer, frisør, kjøttskjærer og betongfagarbeider. Ordningen vil etter hvert omfatte flere land og flere yrker.
– Søker må ha yrkesmessig tilknytning til Norge for å kunne søke om godkjenning, sier avdelingsdirektør for utlandsavdelingen i NOKUT Stig Arne Skjerven.
– Godkjenningsordningen er etablert med tanke på det norske arbeidsmarkedet og har ingen formell status i andre land. Det vil likevel åpnes for søknader fra utlandet for arbeidstakere som for eksempel skal delta i prosjekter i Norge, eller hvor arbeidstakere har norske kontrakter, avslutter han.
NOKUT vil bruke sakkyndige
Sakkyndige skal komme med en anbefaling av opplæringens faglige innehold som NOKUT vil bygge vurderingen sin på.
Uttalelsen skal gi NOKUT et tilstrekkelig grunnlag til å fatte vedtak.
Saker som skaper presedens skal være behandlet av sakkyndige, og like saker kan godkjennes basert på tidligere vedtak.