«I lys av den senere tids utvikling i gjelds- og boligmarkedet, mener Finanstilsynet det nå er grunn til å stramme inn forskriftsbestemmelsene.»
Innstrammingene foreslås iverksatt fra 1. januar 2017, skriver Finanstilsynet i sin uttalelse.
Ikke strengt nok
Dagens forskrift trådte ikraft ifjor og innførte et forbud mot full avdragsfrihet, og en ny maksgrense for hvor ofte bankene får gjøre unntak fra egenkapitalkravet på 15 prosent.
Denne har ikke virket etter hensikten, mener Finanstilsynet som vil stramme inn utlånspraksisen ytterligere fra nyttår.
«Etter at Finansdepartementet i fjor sommer fastsatte forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig, har husholdningenes gjeld og boligprisene fortsatt å vokse vesentlig mer enn husholdningenes inntekter», heter det i tilsynets ferske brev til departementet, som ble offentliggjort klokken 10 torsdag formiddag.
Den nyeste prisstatistikken viser at norske boliger har blitt 9,1 prosent dyrere de siste 12 månedene.
Ny maksgrense for boligkjøpere
Finanstilsynet foreslår nå en ny maksgrense for hvor mye boligkjøpere totalt kan låne i forhold til inntekten. Tilsynet vil også fjerne bankenes mulighet til å fravike kravene etter eget skjønn.
Finanstilsynet skriver at man har vurdert mulige endringer i forskriften med utgangspunkt i at det bør oppnås en klar, men ikke dramatisk, innstramming av utlånspraksis. Tilsynet foreslår følgende innstramminger:
- Bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling fjernes.
- Gjeldende krav til kundens betjeningsevne suppleres med en bestemmelse om at kundens samlede lån ikke skal utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
- Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 60 prosent.
- Krav om avdragsbetaling på nedbetalingslån skal gjelde for alle lån med belåningsgrad over 60 prosent, mot 70 prosent i gjeldende forskrift. Dette følger naturlig av forslaget om redusert belåningsgrad for rammelån.