(Illustrasjonsfoto: Arbeidstilsynet)

Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Samarbeid tar flere useriøse

Det første året med samlokalisert innsats mot arbeidslivskrim i bygg- og anleggsbransjen ga resultater i Oslo, Stavanger og Bergen, skriver etatene i sin første felles årsrapport.

– Samarbeidet mellom etatene har utviklet seg svært positivt i 2015. Gjennom målrettet samarbeid, samordnede aksjoner og aktiviteter har etatene oppnådd rask og stor effekt i innsatsen mot arbeidsmarkedskriminalitet, heter det i Felles årsrapport 2015 for styrket innsats mot arbeidsmarkedskriminalitet (pdf).

Les også: Sammen mot arbeidslivskriminalitet og Kommunene må tenke over hva de taper på svart arbeid

200 millioner tilbake til samfunnet

Samlokaliseringen av Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten i Oslo, Bergen og Stavanger innbrakte ifølge rapportens foreløpige tall over 200 millioner kroner i økte skatter og arbeidsgiveravgift.

Etter kontroller i byene har Skatteetaten og kemneren behandlet over tusen saker.

Ifølge Aftenposten er dette et beskjedent beløp målt mot antatt unndragelse av skatter og avgifter i Norge – et beskjedent anslag, basert på tall fra Skatteverket i Sverige, viser at det ble unndratt mellom 110 og 160 milliarder kroner de to siste årene.

Godt samarbeid – utfordrende taushetsplikt

Etatene skriver at de kom raskt igang og etablerte et generelt godt samarbeid i alle tre byer. Samlokaliseringen bidrar til en felles målsetting for hver enkelt deltaker og hver enkelt etat.

Reglene om de enkelte etatenes taushetsplikt oppleves som utfordrende for alle de tre samlokaliserte enhetene, skriver etatene. Derfor har Økokrim ledet en arbeidsgruppe i 2015 som skulle vurdere muligheter og begrensinger til å dele informasjon etatene imellom og med næringslivet.

Både Oslo, Bergen og Stavanger hadde besøk av representanter fra arbeidsgruppen hvor det ble gitt tilbakemeldinger om spesielt utfordrende situasjoner hvor man opplevde at taushetsplikts- bestemmelsene skapte skranker for samarbeidet.

Arbeidsgruppen har nå utarbeidet en nasjonal veileder for informasjonsdeling som vil bli et viktig hjelpemiddel videre i samarbeidet.

 

Mindre fokus på bygg og anlegg i 2016

Handlingsplanen for 2015 ga føring om at bygg og anlegg – proffmarkedet skulle prioriteres som felles innsatsområde, men det var også åpent for felles innsats i bygg og anlegg – privatmarkedet og i andre bransjer, skriver etatene.

Hvorfor har man ikke sett dette på ROT-markedet?

Det er alvorlig kriminalitet også i privatmarkedet, men ut fra etatenes vurdering da planen ble inngått, ikke samme grad tvang og organisert kriminalitet. I løpet av året har Stavanger likevel hatt mest aktivitet i privatmarkedet bygg og anlegg grunnet den store aktiviteten i dette området, med påfølgende mange tips og henvendelser om ulovlige forhold.

Bergen viser til at det er avdekket flere og mer alvorlige funn i privatmarkedet bygg enn i proffmarkedet.

Likevel skriver etatene at bransjefokuset blir noe nedtonet i 2016:

«Erfaringen så langt viser at kriminelle aktører ofte har et bredt virksomhetsområde med nettverk og aktivitet innenfor ulike bransjer og områder. Samarbeid om å kartlegge/analysere aktører og nettverk er derfor viktig slik at etatene kan målrette innsatsen. Vi vil sammen bygge kunnskap for på en effektiv måte ramme og sette ut av spill de som er i posisjon til å organisere og tilrettelegge for kriminaliteten, » skriver etatene.

Tilsyn i byene

Samarbeidet i Bergen har i 2015 hatt sin hovedaktivitet rettet mot byggebransjen, både privat og proffmarkedet, serveringsbransjen og bil- og dekkverkstedbransjen. Her har det vært flere større aksjoner innen byggebransjen.

Erfaringen derfra er at større aksjoner ikke er «den mest hensiktsmessige metode for å avdekke kriminalitet», og innsatsen er nå rettet mot mindre og mer fokuserte aksjoner mot kartlagte kriminelle nettverk og aktører.

Samarbeidet i Oslo, har vært avgrenset til bygg og anlegg – proffmarkedet, i tillegg til steinleggere/travellers. Her skriver etatene at de har påvist et så stort omfang av alvorlig arbeidsmarkedskriminalitet og mange aktører at det derfor » har vært hensiktsmessig å avgrense aktiviteten».

I Oslo er det gjennomført fire store felles aksjoner. Det har vært utfordringer med å holde et tverretatlig fokus ved utvelgelsen av tilsynsobjekter til aksjonsukene og også i analysesammenheng. Hovedmålet med aksjonene i 2015 har imidlertid vært synlighet og økt oppdagelsesrisiko, heter det.

I hovedstaden er det også inngått flere samarbeidsavtaler med store utbyggere, i tillegg til Oslo kommune, der hensikten er at virksomhetens internkontroll skal sikre at useriøse aktører ikke slipper inn på byggeplassene.

Det er brukt en rekke tilsynsmåter, kontroller og reaksjoner. Veiledning er blitt brukt i en rekke tilfeller i byene der etatene vurderer det som viktig å vinne over entreprenører som har operert i gråsoner.

Resultater av samarbeidet

Når det gjelder å sette aktører ut av spill, har Oslo hatt en litt annen tilnærming enn Stavanger og Bergen. En stor del av innsatsen er brukt på å identifisere kriminelle aktører og nettverk for best å kunne vurdere passende tiltak slik at mulighets- og handlingsrommet for kriminelle handlinger blir krympet, skriver etatene.

For eksempel er det identifisert store nettverk med enkeltmanns- foretak fra samme nasjon som ikke registreres i MVA -registeret, ikke har lønn, men som står bak uttaksledd i fiktiv-faktureringsnettverk.

Videre er det kartlagt 490 kvinner med ulike roller i murer og malerbransjen.

I Bergen ser etatene at politiets økte innsats og dermed økt oppdagelsesrisiko for ulike lovbrudd, har hatt en forebyggende effekt. Gjennom oppfølgingskontroller har man kommet tilbake til steder der det har blitt bedre.

Stavanger sitt mål har vært å ikke bruke for mye ressurser på langvarige og ressurskrevende etterforskinger som ikke påvirker kriminaliteten i bygge- og anleggsbransjen nevneverdig. Det at 24 kriminelle aktører i bygg og anlegg – privatmarkedet er ute av stand til å fortsette sin virksomhet, viser at urovirksomhet og hyppige kontroller av kriminelle i bygg og anlegg virker.

Det har oppsummert vært:

Ca 12 større aksjoner, i hovedsak i bygg og anlegg, men også innen bilpleie og bilverksteder, samt serverings- og utelivsbransjen

o Ca 1500 virksomheter er kontrollert.
o Ca 1200 arbeidsplasser/byggeplasser er kontrollert og ca 5700 personer er kontrollert.

  • I tillegg har det vært en rekke andre enkeltkontroller og mindre, men målrettede aksjoner, for eksempel kontroll med innkvartering. Dette har ikke etatene spesifikke tall for.
  • Totalt har det vært 80 bortvisninger fra arbeidsplassen etter politiloven og 27 utvisninger etter utlendingsloven.
  • Etatene har også forsøkt å rapportere på antall kriminelle aktører som man gjennom samarbeidet, mener å ha satt ute av stand til å fortsette sin virksomhet. Som eksempel rapporterer Stavanger om 24 kriminelle aktører. Disse har utnyttet et stort antall arbeidstakere. Noen sto bak flere kriminelle virksomheter som nå har gått konkurs eller ikke er i drift. Dette er imidlertid vanskelig å rapportere på da vi vet at noen aktører raskt kan starte opp nye virksomheter i andre sine navn, men der samme bakmann driver foretaket. Bergen rapporterer om 3 aktører, men dette er først når hovedpersonen bak foretaket er blitt utvist fra Norge. Oslo rapporterer om 4 aktører, på grunlag av at det da er initiert konkursbegjæring.
  • Videre er det gjort store etterberegninger på MVA etter oppgavekontroll, og mange virksomheter er nektet registrert fordi virksomhetsavklaring har avdekket at de opererer som uttaksledd, har falsk ID etc. Mye av dette er avdekket etter informasjon fra de samlokaliserte enhetene og SUA.
  • Det har vært anvendt tilleggsskatt i 188 av vedtakene og tilleggsavgift i 135.
  • Det er anmeldt 19 saker, hvorav 11 innen bygg og anlegg – proffmarkedet.
  • 27 store utbyggingsprosjekter innen bygg og anlegg er fulgt.
  • Arbeidstilsynet har gjennomført 5 239 tilsyn (av totalt ca. 18 000 tilsyn) der sosial dumping og arbeidslivskriminalitet har vært hovedtema for tilsynet. En stor andel er gjennomført som del av samarbeidet i Stavanger, Bergen og Oslo. Videre har etaten totalt gjennomført nærmere 2 500 tilsyn sammen med andre etater hvorav en stor andel er knyttet til samarbeidet med politiet, Skatteetaten og NAV.
  • Det er totalt gitt vedtak om stans som pressmiddel i ca. 400 tilsyn og vedtak om stans ved overhengende fare i 540 tilsyn.
  • Arbeidstilsynet har totalt gitt 141 anmeldelser.

    I Stavanger har Arbeidstilsynet gitt 4 anmeldelser, mens i Bergen viser Arbeidstilsynet til 8 anmeldelser. Bergen viser til at de har gitt 31 vedtak om stans ved overhengende fare, Oslo 25 vedtak.

I Kristiansand, Trondheim og Tromsø/Bodø har etatene eller er i ferd med å formalisere sitt tverretatlige samarbeid. Dette er også til en viss grad gjort i Haugesund, Oppland/Hedmark og Østfold/Akershus.

Videre har etatene i Vestfold, Buskerud og Telemark under paraplyen SAMKRIM nå etablert et fast samarbeid.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *