Oppskriften på forkullet trefasade

Det var oppgaven Powerhousesamarbeidet og Snøhetta skulle løse da de gikk i gang med å utforme de nye fasadene til to av de svarte blokkene i Kjørboparken i forbindelse med rehabiliteringen av blokk 4 og 5 til Powerhouse-standard.

Krav om svart fasade

Kommunen stilte krav om at helhetstanken om Kjørboparken som en grønn park med de opprinnelige svarte krystallinske blokkene skulle opprettholdes. Både form og farge på byggene var altså gitt.

For å beholde byggets uttrykk måtte man se seg om etter et materiale som var svart og vedlikeholdsfritt, med så lav bundet energi som mulig og med et miljøvennlig og solid utrykk.

Nesten vedlikeholdsfritt

Basert på treets egenskaper, som er et kortreist materiale med lav bundet energi og et CO₂-lager i seg selv, var det nærliggende å tenke tre som fasademateriale. Dersom treet får eldes fritt er det også tilnærmet vedlikeholdsfritt og utrolig holdbart.

Utfordringen lå i ønsket om svart fasade som ikke kunne løses med maling, beis og lignende på grunn av miljøambisjonen.

Forkullingsteknikk fra Japan

I Japan brukes en eldgammel forkullingsteknikk kalt shou sugi ban til å beskytte treoverflaten mot sopp og andre skadelige organismer. I Norge har forkulling av treverk tradisjonelt blitt brukt i forbindelse med kaikonstruksjoner.

Forkulling av treverk er altså langt fra noe nytt, men det skortet på erfaring med brent tre som fasademateriale i Norge.

I forbindelse med at dette skulle bli det første bygget rehabilitert til Powerhouse-standard, var det en forutsetning at både prosjekteringsteam og entreprenør Skanska var innstilt på å jobbe alternativt og nytt.

 

Kortreist

Svenneby Sag fikk oppgaven med å produsere fasadekledningen. De utviklet en metode samt et produksjonsanlegg for karbonisering av tre, og for at treet skulle være så kortreist som mulig ble det valgt osp fra Svennebys lokale skog.

Som en konsekvens av plusshuskravet var bruk av innkjøpt gass til produksjonen utelukket, og treet ble derfor karbonisert over en glohaug av kapp og svinn fra Svennebys egen eikegulvproduksjon.

Trebordene ble ført inn i en spesialbygd maskin som trakk dem over glohaugen. Temperaturen ble styrt med trykkluft som ble ført inn under glohaugen. Etter karboniseringen ble treet vasket og børstet lett.

Ny produksjonsteknikk

Denne produksjonsteknikken var ny for alle parter og baserte seg på å skaffe seg kunnskap ved å prøve seg frem. En av utfordringene var å finne frem til korrekt hastighet og temperatur som ga riktig dybde og finish på karbonlaget.

Med tiden viste det seg at den brente overflaten skallet av slik at den grå treoverflaten ble eksponert i skjolder. Dette skyldes at det brente treet var ikke blitt oljet i henhold til shou sugi ban-tradisjonen.

Problemet ble løst ved at deler av fasaden i ettertid ble påført olje med kullpartikler som gjeninnsatte fasaden til opprinnelig utrykket og kvalitet som prosjektert.

Minner om glass

Den satinerte glansen som den forkullede overflaten har når solen står lavt kan i enkelte tilfeller minne litt om glass. Da fasadene var montert på bygget var det en av effektene som gjorde at teamet var veldig fornøyd med uttrykket.

Senere har fasadene på blokk 1 blitt rehabilitert etter tilsvarende prinsipp, hvor nå blokk 2 og 3 er under prosjektering. Erfaringene fra blokk 4 og 5 er tatt med i utbedring i produksjonen og i materialvalg.

Det brukes nå for eksempel skurlast i stedet for høvlet virke, hvor fibrene holder bedre på karbonet samt at bordene er satt inn med en spesialolje for karbonisert tre.