I norsk byggsektor er standardiseringsarbeid den viktigste delen av forretningsdriften til det norske standardiseringsorganet, en privat næringsaktør. Uansett hvem som driver arbeidet, så er det ofte nødvendig at myndighetene deltar i aktiviteten.
Standard del av kontrakten
Standardiseringsarbeid er konsensus-styrt, men de resulterende dokumentene er frivillige i bruk. En standard kan gjøres bindende gjennom at den i et gitt prosjekt blir gjort til et kontraktsdokument som partene skal respektere. Videre kan standarder gjøres tvungne i praktisk almen bruk ved at de henvises til i forskrifter som selv kun gir overordnede krav. Standardene utfyller da forskriften og gir krav og løsninger på detaljnivå.
Deltagelsen i standardiseringen fra myndighetenes side kan være ved egen deltagelse i den aktuelle standardiseringskomiteen, ved kjøp av eksperter som skal delta på myndighetenes vegne eller ved økonomiske bidrag til komiteens budsjett. For å påvirke må myndighetene delta selv eller instruere en betalt ekspert utenfra.
Deltar og blir ansvarlig
I hvilken grad, på hvilke områder og på hvilken måte bør myndighetene delta?
Hvis standardene skal gjøres tvungne gjennom forskriftshenvisning, må myndighetsmedvirkning forutsettes. Men myndighetene blir på denne måten delvis ansvarlig for innholdet, og for den teknologiske oppdateringen. Dette er selvsagt standardiseringens egen oppgave, men også den bør foregå med myndighetenes medvirkning.
Hvis standardene skal brukes som pivatrettslige dokumenter, er fagmyndighetenes – her menes bygningsmyndighetene – medvirkning sannsynligvis mindre nødvendig. Hvis standardene er kontrakts- eller forbrukerdokumenter, må også andre relevante myndigheter enn fagmyndighetene inn i bildet.
Internasjonalt samarbeid
Den internasjonale standardiseringsvirksomheten får stadig større betydning for de nasjonale forskriftsmyndighetene. Ved at felles, obligatoriske standarder legges til grunn for eksempelvis sikring av byggverk mot grenseoverskridende kriminalitet og terrorhandlinger, kan et bedre samarbeid oppnås. I dette ligger altså en oppfordring til myndighetene til å delta i arbeidet.
Det kan selvsagt tenkes at en omforent løsning ikke er optimal for et gitt deltagerland, men grader av implementering, eller klasser nedlagt i standarden der landene kan velge kravsnivå, kan bøte på dette. Gjennom deltagelse kan myndighetene sikre at standardens krav er kompatible med norsk lovverk.
Standarder bør være gratis
Det har blitt påpekt mange ganger at standarder er for dyre, særlig for de mange mindre bygningsfirmaene og at myndighetene, i høyere grad enn i dag bør bidra til å få prisen ned. Standarder som har forskriftshenvisning og som er nødvendige for at forskriften fungerer bør være gratis, i likhet med forskriften selv.
Terje Maagerø, Oslo, er sivilingeniør og var
tidligere avdelingsingeniør i BE (nå Dibk)