Investeringstakten i nye fjøs må fordobles fram mot 2024 for å nå Stortingets mål. Den jobben klarer ikke bonden alene, skriver Norges Bondelag.
Styrke dyrevelferden
I 2004 vedtok Stortinget at norsk melke- og storfeproduksjon skal foregå i løsdrift innen 2024. Rundt om i landet sier mange bønder nå at de ikke vil klare omleggingen fra båsfjøs til løsdrift innen fristen slik økonomien i næringa er i dag.
– Vi er opptatt av å styrke dyrevelferden og bondens arbeidsmiljø og mener at framtidens melke- og storfeproduksjon skal skje i løsdrift. Samtidig må vi konstatere at 70 prosent av melkeprodusentene fortsatt har båsfjøs. Skal vi nå målet om en fullstendig omlegging til løsdrift innen 2024 må investeringstakten i nye fjøs mer enn fordobles sammenlignet med i dag, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
Må bygge om tusenvis av fjøs
I henhold til St.meld.nr. 12( 2002/2003) skal alt storfe holdes i løsdrift innen 2024. Begrunnelsen er et ønske om å gi dyrene mulighet til fri bevegelse. I 2008 ble eiere av båsfjøs gitt utsatt frist for omlegging til 2024. Det vil også gis unntak for økologiske bruk med en liten besetning.
Løsdriftfjøs er en type fjøs hvor dyrene kan bevege seg fritt mellom forbrett og liggeavdeling, og hvor antall liggebåser er likt eller større enn antall dyr i fjøset.
I dag det 2500 løsdriftsfjøs i norsk melkeproduksjon, mens det er 6150 båsfjøs som står for 52 prosent av melkevolumet. Ombyggingen av løsdriftfjøs går ikke raskt nok, årlig bygges det kun 150 løsdriftsfjøs i Norge.
Rogaland, Oppland og Sogn og Fjordane er fylkene som har lavest andel løsdrift i melkeproduksjonen. Andelen er størst i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.
Krevende for mange
Spesielt krevende er omleggingen for bønder med mindre og mellomstore bruk. Med dagens regelverk vil båsfjøsene deres være ulovlige etter 2024. Derfor retter Bondelaget nå krav til Stortinget om at støtten til bygging av nye fjøs må økes betydelig.
– Vi ønsker å arbeide videre mot målet 2024, men økonomien i melkeproduksjonen er ikke god nok til at bonden kan finansiere dette alene. Dagens investeringsstøtte er heller ikke i nærheten av å møte behovet. Vi krever derfor at Stortinget bevilger en flerårig investeringspakke øremerket for ombygging til løsdrift. Disse midlene må innrettes mot mindre og mellomstore fjøs, sier Bartnes.
Dagens lønnsomhetskrav til investeringer i landbruket gjør det vanskelig å få støtte til bygging av løsdriftsfjøs med færre enn 30 kyr. De gjenværende båsfjøsene har 18 kyr i gjennomsnitt. For Bondelaget er det viktig å sikre også disse bøndene muligheter til framtidig drift.