Vi beskyldte ham for å prate mer enn han handler i kommentarartikkelen «Den som snakker mye i timen, lærer lite, Røe Isaksen!» Vi argumenterte med at Byggmesterforbundet ennå ikke hadde fått svar fra ministeren ett år etter at det hadde etterlyst en oppfølging av stortingsmeldingen «På rett vei».
Kunnskapsministeren svarte først med artikkelen: «Redaktøren har ikke fulgt med i timen» før han valgte å utfordre Byggmesterforbundet til duell om arbeidet med å forbedre yrkesutdanningen.
Les også: Langt unna «På rett vei»
Duellen foregikk på fredelig vis, mellom kunnskapsminister Røe Isaksen og Byggmesterforbundets styreleder, Åsmund Østvold. Duellantene kjempet med hver sine PC-er.
Resultatet av duellen som vi gjengir nedenfor, viser at de er enige om blant annet å yrkesrette utdanningen, men de er uenige på andre punkter, blant annet om hvordan stortingsmeldingen «På rett vei» blir fulgt opp.
Her følger svarene med deres egne ord.
Enige: Trenger ikke ny reform
– Gir frafallet fra yrkesfagene i videregående skole grunn til en ny reform i yrkesutdanningen?
Torbjørn Røe Isaksen: – Jeg er ikke sikker på at en ny, stor reform er svaret på utfordringene i fag- og yrkesopplæringen, og det er det heller ikke planer om. Det er viktig å fortsette med skrittvise forbedringer. Vi har satt i gang en prosess med å finne fram til tiltak med effekt på gjennomføringen, for å få dokumentert hva som fungerer i mindre skala før vi går videre med nasjonale tiltak.
Åsmund Østvold: – Vi trenger ingen ny reform. Vi har et godt handlingsrom i dagens situasjon, ved at man kan velge mellom vekslingsmodellen, 2+2, 1+3 og «voksenlærlingene» som tar fire år i bedrift. 2+2 modellen er den mest vanlige og bør spisses med færre fag per programområde og mer yrkesrettet fellesfag teori. De tre andre mulighetene bør synliggjøres bedre.
Enige: Lærlingene og seriøse bedrifter
– Hva kan gjøres for å øke søkningen til byggfag?
Torbjørn Røe Isaksen: – For at flere skal søke byggfag, må elevene være trygge på at kompetansen de oppnår er ettertraktet i arbeidslivet, de må få læreplass etter Vg2, og det må være seriøse og gode arbeidsforhold som venter dem i arbeidslivet. Vi gjør flere grep for å bidra til dette: Vi gjennomgår tilbudene for å sikre at utdanningen er i tråd med arbeidslivets behov, vi øker lærlingtilskuddet, vi innfører en lærlingklausul i offentlige innkjøp, vi stiller krav om at det offentlige skal ta et større ansvar for å ta inn lærlinger; og vi har lagt fram en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Nå er det viktig at også arbeidslivet følger opp – at de tilbyr læreplasser og bruker faglært arbeidskraft.
Åsmund Østvold: – For det første må det settes inn et krafttak for å få ordnede forhold i byggenæringen. Bedrifter som driver virksomhet basert på redelighet, kompetanse og egne ansatte, og dermed lærlinger, bør vektes inn ved offentlige anskaffelser. Dette vil skape økt etterspørsel etter lærlinger og dermed økt konkurranse om å få ansatt de beste lærlingene. Opplæringsbedriftene må skape best mulige opplæringsarenaer for å være attraktive. Før disse tingene er på plass, blir det feil å lokke ungdommen inn ved kampanjer til en næring de egentlige ikke er velkommen i.
Uenige: På rett vei
– Bør «På rett vei» fortsatt være styrende i arbeidet for en bedre fagutdanning?
Torbjørn Røe Isaksen: Stortingsmeldingen «På rett vei» inneholder mange gode tiltak som kan være med på å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Regjeringen er godt i gang med oppfølgingen. Meldingen mangler imidlertid tiltak rettet mot de største utfordringene, nemlig mangel på læreplasser og elevenes svake faglige grunnlag fra grunnskolen. Vår satsing på lærere, økningene av lærlingtilskuddet og skjerpingen av lærlingklausulen vil bidra til å endre dette.
Åsmund Østvold:– Ja, innholdet i «På rett vei» er helt i tråd med hva vi har pekt på av svakheter i forhold til de siste reformene. Her er både yrkesrettingen, fleksibiliteten og vekslingsmodellen ivaretatt.
Les også: Røe Isaksens handlekraft
Uenige: Vekslingsmodellen
– Bør vekslingsmodellen bli vanlig utdanningsløp i yrkesfagene? I tilfelle hvorfor og når?
Torbjørn Røe Isaksen: Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæringen vil nok fortsatt være 2+2- modellen, men forskjellige vekslingsmodeller kan være et godt alternativ for mange elever, virksomheter og bransjer. Utprøving av ulike vekslingsmodeller foregår nå i mange fylker, og alle skoler kan tilby dette innen yrkesfagene. Jeg håper enda flere bruker den, men vil vente på resultatene fra utprøvingen før vi vurderer om det er behov for ytterligere tilrettelegging for at flere skal kunne ta modellen i bruk.
Åsmund Østvold:– Vekslingsmodellen kan bli langt vanligere enn den er nå. For de elevene den passer for, ser vi at yrkesteorien absorberes mye lettere når den kommer litt ut i utdanningsløpet. Det viktigste er at vi skaper større fleksibelt i overgangen skole/bedrift slik at de som er skoletrøtte eller sliter med teorien, kan få den litt ut i læretiden.
– I tilfelle når bør vekslingsmodellen innføres?
Åsmund Østvold: – Om vi følger «På rett vei», er vi allerede i gang.
Delvis enige: Lærlingetilskuddet og skolekostnad
Unge Høyre har foreslått at lærlingtilskuddet skal tilsvare kostnadene ved en elevplass i skolen. – Er det et gjennomførbart forslag?
Torbjørn Røe Isaksen: – Det er helt klart gjennomførbart på sikt, særlig tatt i betraktning av at samarbeidspartiene har økt lærlingtilskuddet med 10.000 kroner bare de siste to årene. Beregnede kostnader for en elevplass ved yrkesfaglige program var 145.000 kroner i året i 2013. Etter vår siste økning er lærlingtilskuddet på 130.000 kroner.
Åsmund Østvold:– Jeg liker dette forslaget om at man skal likestille lærlinger og skoleelever økonomisk og dermed ta innover seg at kvaliteten på opplæringsbedriftene er minst like viktig som skolen. Det er jo faktisk slik at det er bedriftene som omdanner skoleelever til fagarbeidere.
Jeg minner om at lærlingtilskuddet nå er 130.000 kroner fordelt på to år, mens årlig kostnad ved en skoleplass er 145.000 kroner.
Enige: Tilskudd ikke nok
– Vil økte lærlingtilskudd gjøre bedriftene mer interessert i å ta inn lærlinger?
Torbjørn Røe Isaksen: Økt lærlingtilskudd øker isolert sett sannsynligheten for at bedrifter tar inn lærlinger, men andre faktorer, som bedriftens rekrutteringsbehov, er også såpass avgjørende at det er vanskelig å beregne effekten av økt tilskudd nøyaktig. Vi ønsker å bedre vilkårene for bedrifter som tar inn lærlinger, og økt lærlingtilskudd er et viktig tiltak for det.
Åsmund Østvold: – Jeg tror at de gode opplæringsbedriftene som baserer driften på redelighet, kompetanse og egne ansatte, tar inn lærlinger uavhengig av om tilskuddet økes med noen tusenlapper. Det viktigste er å føre en politikk som bidrar til at disse bedriftene overlever i konkurransen med dem som baserer driften på innleie av billig arbeidskraft.
Uenige: Lærlingklausulens omfang
– Bør den foreslåtte lærlingklausulen i offentlige byggeprosjekter gjelde alle relevante fag og alle offentlige byggeprosjekter?
Torbjørn Røe Isaksen: – Målet må være at alle virksomheter som har bruk for fagarbeideres kompetanse, også tar inn lærlinger. Bestemmelsen må gjelde for alle fag med mangel på læreplasser og alle anskaffelser av et visst omfang.
Åsmund Østvold: En lærlingklausul må gjelde alle fag hvor det er særlig behov for å stimulere rekrutteringen. Spesielt viktig er det at lærlingklausulen gjelder i rammeavtaler og mindre oppdrag, da det er på disse oppdragene man får den mest varierte opplæringen.
Uenige: Begrense lærlingklausulen
– Hvilke begrensninger bør settes på en slik lærlingklausul?
Torbjørn Røe Isaksen: – Det kan for eksempel være fornuftig å sette noen begrensninger basert på kontraktens verdi og varighet. Vi ønsker et tett samarbeid med arbeidslivet for å få til en god bestemmelse.
Åsmund Østvold: – Jeg ønsker ingen begrensninger i lærlingklausulen. Om den skal ha noen effekt, må den gjelde i alle offentlig anskaffelser og gjelde alle ledd i en eventuell kontraktkjede.
Bildene er tatt på Håndverkets dag i Oslo.
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 8-15.
Bladet kan du bestille her