– De første limtremastene ble oppført rundt 1980 og snudde raskt skepsis til suksess, forteller direktør Åge Holmestad i Moelven Limtre AS. (Foto: Max Emanuelson)

Lange linjer

Som staute monumenter over kraftnasjonen Norge står 10 000 høyspentmaster i limtre fra nord til sør i dette langstrakte land.

Høye, massive trestolper har vært en viktig faktor i den omfattende kraftutbyggingen i Norge siden slutten av 1800-tallet. Moderne skogsdrift har imidlertid ført til at det blir stadig færre grove og lange trær i skogene.

Så kom limtreet

På slutten av 1970-tallet var tilgangen på rundstolper blitt så redusert at man begynte å lete etter alternativer. Det visste Åge Holmestad, som i dag er direktør for Moelven Limtre, da han kom til Moelven fra Statkraftverkene i 1979.

Det var mange som ønsket å benytte limtre istedenfor rundstolper, men ingen hadde funnet noen god løsning, forteller Holmestad. Sammen med Haumann Sund, som den gangen var sjef for Moelven Limtre, utviklet Holmestad en konisk, hul stolpe i limtre.

– Vi tok patent på stolpene i Norge, Sverige og Danmark i 1980, og hadde den i 17 år. Vi fikk en pangstart med utbyggingen av kraftledningen Grana-Orkdal i Trøndelag i 1980. Der leverte vi hele 1400 kubikk-meter med limtremaster, og det var den største enkelt-ordren på limtre i Europa fram til da, sier Holmestad. Å benytte limtremaster i dette omfanget ble på forhånd møtt med skepsis fra enkelte hold.

 

Tre over stål

Limtre har imidlertid vist seg å være svært holdbart. Totalt er det produsert 10 000 limtremaster i Norge, og disse er et økonomisk, miljømessig og estetisk alternativ til stålmaster.

– Fram til 1990 leverte vi også limtremaster til Sverige, og nylig ble en del av disse undersøkt. De står like fine nå, mange av dem mer enn tretti år etter at de ble oppført, sier Holmestad.

Det siste store kraftledningsprosjektet i Norge som benyttet limtremaster ble bygd i Sogndal i 2002.

– I fjor leverte vi 20 tilleggsstolper dit, så vi får fremdeles spredte bestillinger, sier Holmestad.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *