Gamle jernbanesviller er flotte å se på, men er innsatt med det kreftfremkallende stoffet kreosot. (Foto: Svein Tore Finstad/Miljødirektoratet)

Strengere regler for kreosot

Miljødirektoratet har oppdatert regelverket for bruk og oppbevaring av materialer satt inn med trekonserveringsmiddelet kreosot.

De siste årene har stoffene sett en kraftig nedgang, men kreosot brukes blant annet fortsatt til impregnering av kraftlinjestolper.

Nå forventer Energi Norge enda strengere regler for bruk av kreosot i årene som kommer og oppfordrer til å tenke alternativt.

Du kan lese mer om oppbevaring og behandling av kreosot her.

Farlige master

Reglene er først og fremst viktige for de som importerer stolper til kraftselskaper, men også for nettselskaper – ettersom regelverket legger klare føringer for oppbevaring av kreosotstolper. Det er presisert at alle godkjenninger av impregneringsprodukter skal gis med et krav om at nytt impregnert trevirke skal lagres under tak eller på fast dekke med oppsamling, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

– Vi forventer at bruken av kreosot vil bli ytterligere strammet inn i årene som kommer. Det er derfor viktig at det vurderes alternative stoffer eller master, sier næringspolitisk rådgiver Ulf Møller i Energi Norge, og viser til kommunikasjon fra direktoratet.

Direktoratet minner om den generelle substitusjonsplikten ved bruk av produkter med skadelige kjemikalier, slik som kreosotimpregnerte stolper. Det skal kontinuerlig vurderes om alternative stoffer, produkter eller materialer kan benyttes, skriver de.

– Alternative produkter kan være stolper av limtre eller kompositt. Vi i Energi Norge har et eget FoU-prosjekt om kompositt hvor vi ønsker flere deltagere. Ta kontakt dersom dette høres interessant ut, sier Møller.

 

Ikke til å leke med

Bruk av gamle jernbanesviller, telefonstolper og annet trevirke som er impregnert med kreosot, er forbudt på steder der det kreftfremkallende stoffet lett kan komme i kontakt med huden.

Likevel finnes fortsatt slikt trevirke på lekeplasser, i hager og i parker.

Kanskje du lekte på gamle jernbanesviller da du var liten, men du bør unngå at barna dine gjør det samme. Tjærestoffet kreosot inneholder både kreftfremkallende og sterkt irriterende stoffer. Det er særlig hudkontakt med kreosot som kan gi økt helserisiko.

Forbudt

Kreosot kan ”svette” ut fra treverket når det er varmt, for eksempel ved sterk sol. Ved hudkontakt kan disse stoffene gi sterke allergiske reaksjoner.

Det er derfor forbudt å bruke og gjenbruke tre impregnert med kreosot på lekeplasser, i hager og andre steder der man lett kan få tjæren på huden.

Bruk og gjenbruk av kreosotimpregnert tre er forbudt:

  • inne i bygninger
  • i leker
  • på lekeplasser
  • i parker, hager og anlegg for rekreasjon og fritidsaktiviteter dersom dette kan medføre en risiko for hyppig hudkontakt

Forhandlere og andre som avhender impregnert trevirke har plikt til å informere om reglene som gjelder for produktet, om produktet kan være skadelig for helse og miljø og om det må kasseres som farlig avfall.

Kreosotimpregnert trevirke er farlig avfall. Trevirket må leveres til et godkjent mottak for farlig avfall.

Kreosotimpregnert trevirke må ikke brennes på bål, i vanlig ovn eller peis. Slik brenning kan føre til at kreftfremkallende gasser dannes.

 

 

10 kommentarer til “Strengere regler for kreosot

  1. Ut fra dette forstår jeg at man kan bruke stokkene under hytta som påler. Ingen vil der komme i kontakt med stokkene. Og ut fra disse forutsetningene er de ikke ulovlig å bruke?

  2. Kan man bruke gamle telefonstolper til reisverk i brygge?
    Hvor skadelig er det for bærmeste nabo? Lykten er intens

  3. Hei her er det satt ned nye stolper til strøm, de skal bytte ut gamle. De nye stinker av kreosot, orker ikke sitte ute i sola elle ha vindu til soverum oppe.

  4. Ny strømstolpe som lukter kreosot plassert en halv meter fra en gammel brønn. Kan den forurense vannet, og vil det være fare for helseskade?

  5. Det står mye om stolper og sviller men impregnerte byggematerialer fra midten av 1960-tallet som ble brukt som ytterpanel på vegger, inneholdt disse kreosot?

  6. Hei Terje, takstmann Kenneth Ervik svarer som følger på ditt spørsmål: Har jeg aldri hørt om. Og burde hørt om dette – når jeg jobbet med maling i en del år. Var aldri snakk om ytterpanel med kreosot. Og ville være merkelig fordi materialer med kreosot «svetter» i mange år og det hadde vært et problem i forhold til maling. Men, det betyr ikke at det ikke er brukt i noen tilfeller eller at det kan være et lokalt fenomen. F.eks at noen hus i nærheten av en kreosot fabrikk har ytterpanel med kreosot. Men aldri hørt om det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *