- Bygninger er til for mennesker - ikke for å få lavt energiforbruk. Mange energitiltak er bra for helse, mens andre kan være direkte skadelige, mener Bakke. (Foto: Arbeidstilsynet)

Brukerkontroll gir best innemiljø

– De som bruker et bygg vil selv kontrollere temperatur, ventilasjon og belysning. Det gir mestringsfølelse og reduserer energibehovet, skriver overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.

For å håndtere drivhuseffekten må vi på få tiår redusere utslipp av drivhusgasser til en femtedel. Bygningsmassen står for om lag to femtedeler av totalforbruket, skriver overlegen i en kronikk på Arbeidstilsynets nettsider.

Til for menneskene

Derfor må energiforbruket reduseres enda mer både i nye og eksisterende bygninger og i det bygde miljøet.

Mesteparten av bygningsmassen er bolig, oppholds- og arbeidssted for mennesker. Heldigvis skjer det en rask utvikling av energieffektiv og bærekraftig teknologi i form av lavenergi-, passiv- og plusshus. Plusshus kan i løpet av livsløpet levere mer ressurser tilbake til samfunnet enn de forbruker.

Men bygninger er til for mennesker – ikke for å få lavt energiforbruk. Mange energitiltak er bra for helse, mens andre kan være direkte skadelige. De energitiltakene som er bra for helse, gir også best totaløkonomi i følge WHO 2011.

Sunn inneluft er en menneskerettighet som i følge WHO 2000 krever at folkehelse og energipolitikk koordineres. Så lenge bygg-, energi- og miljøsektorene er alene om FoU-arbeidet uten at helseperspektivet tas med, vil det gjøres unødvendige og kostbare feil.

Ulike behov

Et ferskt og svært kostbart eksempel i Norge er helseskadelig mangel på dagslys og utsyn i flere helt nye og store skoler utført som kompaktbygg.
Moderne styringsteknologi og standarder for inneklima i bygninger gir gode muligheter for automatisering for å optimalisere inneklima. Men vi er ulike både i fysiologi og psykologi og har forskjellige behov for temperatur, luft, lys og lyd og dessuten behov for å kontrollere det selv.

Dette fremgår også tydelig i mange av standardene. Mestring og kontroll over livet er grunnleggende for helse, trivsel og velvære. Det gjelder også klimafaktorene der vi er.

Hvis vi fryser, er for varm, utsettes for ubehagelig trekk eller dårlig luft så prøver vi å gjøre noe med det.

 

Et eksempel

Når vi skal starte bilen en kald vintermorgen begynner vi med å kle godt på oss før vi går ut av huset. Vi skrur straks setevarme og varmeanlegg på fullt.

Når vi er blitt komfortabelt varme, merker vi plutselig at den varme luften mot ansiktet er ubehagelig og setter straks ned lufttemperaturen på luftstrømmen som treffer ansiktet slik at den blir lavere enn den som varmer oss på beina.

Luftkvaliteten blir umiddelbart bedre. At vi kan gjøre det raskt og effektivt er viktige kvaliteter for oss. Vi fungerer også bedre i trafikken når reguleringen virker raskt og effektivt. Vi vet at det også reduserer fare for uoppmerksomhet, feilhandlinger og ulykker i trafikken.

Bedre inneklima

Bygninger kan ikke gi det perfekte inneklima, men fremtidens bygninger kan gi brukeren effektiv mulighet til selv å oppnå godt inneklima for helse, trivsel og produktivitet med lavt energiforbruk.

Spørsmålet er hvor mange unødvendige blindveier vi må ta før vi kommer dit.

Professor Yi Jiang på forskningssenter for bruk av energi i bygninger ved Tsinghua Universitet i Beijing, har studert alt fra topp moderne, avanserte, høyisolerte bygg med sentral styring og automatikk til helt enkle bygg hvor brukerne selv har kontroll.

Muligheten for egen kontroll av inneklima var det viktigste kravet fra brukeren, både for tilfredshet og energiforbruk.

Brukeren ønsker selv

  • å kunne åpne og lukke vinduer,
  • vil heller regulere varme/kjøle-installasjoner enn å stille inn temperaturen
  • vil selv skru av og på lyset,
  • vil regulere solskjermingen selv og
  • vil selv styre ventilasjonen med de midler som finnes

Om det ikke er lagt til rette for det, så bruker hun om mulig likevel den energi og andre ressurser som er nødvendig for å få kontroll. Derfor må bygg og installasjoner utformes og ha tilstrekkelig effekt til å kunne endre forholdene raskt nok for brukeren.
Vi ser alt for mange eksempler på at temperatur, luft/vindusåpning, lys, solskjerming osv. styres automatisk uten at brukerne har kontroll. Det skaper irritasjon og frustrasjon. Det er også en viktig årsak til at prosjekterte energimål ikke oppnås.

De ansvarlige «ekspertene» anser oftest dette som «brukerfeil».

Vanlige eksempler er at brukerne «bryter reglene» ved å ta med egne ovner når de fryser og «feilbruker» ved å åpne vinduene og dørene der det er mulig for å få nok luft.

Lytt til brukerne og bruk de kunnskapene vi har om hva som gir godt inneklima, helse og trivsel! Følg dem opp over tid og lær av det!

For å lykkes med redusert energibruk og samtidig sikre et godt arbeidsmiljø innendørs må vi stimulere til samarbeid mellom de som har ansvar for sunn inneluft og de som har ansvar for energi, bygnings- og utemiljø-sektorene. Det kan vi oppnå ved å:

  • identifisere, analysere og finne løsninger på konflikter mellom sektorene
  • koordineres folkehelse og energipolitikk

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *