Forsker Tor Helge Dokka (t.v.) ville ha passivhus for å få ned energiforbruket, mens overlege Jan Vilhelm Bakke mente riktig bygde passivhus, og utbedrede hus, ville gi folk bedre helse.

Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

– Passivhus ingen teoretisk øvelse

– Det er bygd mer enn 40.000 passivhus i verden, så det er et utprøvd konsept. Derfor er det også tull og tøys når noen mener dette baserer seg kun på teori, fastslo forsker Tor Helge Dokka (t.v.) på konferansen Framtidens bygg 2020 i går

Konferansen viste at det ikke er spørsmål om, men når passivhus, nullhus eller plusshus blir normen.

 

Pluss i 2030

Forskningssenteret ZEB, Zero emission buildings, ved NTNU i Trondheim og vindusprodusenten Velux samlet mange interesserte om framtidens energigjerrige hus, enten de et passive, aktive eller begge deler.

Energiforbruket i bygninger skal reduseres fra 80 til 40 terrawattimer innen 2030, da også alle hus som bygges skal ha balanse i energiregnskapet. Konferansen om veien til dette målet var paradoksalt nok lagt til Værnes flyplass utenfor Trondheim, slik at mange av deltakerne ankom med den mest energikrevende og CO2-produserende transportmåten, fly.

Den joviale NRK-veteranen Einar Lunde ledet konferansen og introduserte Sintef-forsker Tor Helge Dokka som Mr. Passivhus, og det er vel ikke langt fra sannheten.

– Vi vil om vi følger anbefalingene i Arnstadutvalgets utredning, ha balanse i bruk og produksjon av energi i nye hus i 2030. Deretter vil vi ha hus som eksporterer mer energi enn det forbruker, og vi kan spørre oss hvem som skal ha den overskytende energien. Det er ikke sikkert det vil bli noen etterspørsel, påpekte Tor Helge Dokka.

Balanseregnskapet er basert på et livstidssyklus på 60 år, hvor også energi til produksjon og transport av materialene brukt i huset, er medregnet.

 

Bedre helse

Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet har tidligere vært kritisk til passivhus fordi de kan bli for tette samtidig som konstruksjonen er sårbar for feil i byggeperiodene og ved seinere bruk. Med sikkerhet for slike forhold, var han likevel positiv til passivhus.

– Det finnes mange gode løsninger for energieffektivitet som også gir god helse. Men vi må ta hensyn til menneskets atferd, påpekte Bakke, som ville ha en tilgivende teknologi som tillot menneskelige feil.

Han minnet om forrige energikrise som ga tettere hus med mer isolasjon, som førte til økt forekomst av astma.

Jan Vilhelm Bakke pekte på at også utbedring av eksisterende boliger ville bety mye for beboernes helse.

– Bolig er avgjørende for folks helse, understreket overlegen.

Les mer om konferansen Framtidens bygg 2020 i neste utgave av Byggmesteren.

Les også: Prøver alt på en gang i forsøkshus

På besøk i framtidens aktivhus

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *