Prosjektet begynte da arkitektene Dan Zohar og Marit Justine Haugen i Haugen/Zohar vant oppdraget med å utforme en sitteskulptur i adkomstfoajeen til nye Charlottenlund videregående skole i Trondheim.
Trekokonger
Arkitektene har kontor i Oslo og har de siste årene gjort seg bemerket internasjonalt i en rekke prosjekter.
– Med skulpturen ville vi gi et individuelt rom til ungdom, men også åpne for andre romlige variasjoner og forbindelser på tvers av strukturen, forteller Marit Justine Haugen til Byggmesteren.
Men hvilket matriale skulle vinnerforslaget lages med? Hvordan skulle det konstrueres og produseres, gjerne på en slik måte at man kunne lage mange på én gang?
Arkitektene ringte Atle Aune og Snekkeriet Verdal AS.
Utfordret hverandre
Daglig leder Atle Aune sa ja til oppdraget, men i ettertid forteller han at dette ble en tøff oppgave selv for ekspertene i Verdal.
– I utgangspunktet så var dette en veldig vanskelig oppgave for oss, og med det budsjettet som var satt av, så var det nærmest en umulig oppgave, sier Aune til Byggmesteren.
– Men så er det noe med dette å pushe grenser og å få samarbeide med dyktige arkitekter! Å få til ett samarbeide på tvers av ulike fagdisipliner og sammen kunne utvikle hverandre og løse oppgaver er utrolig forløsende, forteller Aune entusiastisk.
Marit Justine Haugen er svært fornøyd med Snekkeriets innsats:
– Kokongene ble laget i massiv heltre frisk kvist furu, som er limt sammen med Urea-lim i plater med 4,5 cm staver. Bearbeiding skjer ved CNC fresing i 5-akse maskin. Ut av platene er det frest ut formen som senere blir limt sammen lagvis 24 lag, forankret med treskruer.
– Den sterkeste endeveden vendes mot sitteflaten der det er størst mekanisk slitasje, fortsetter Haugen.
– Snekkeriet pusset med gradvis finere papir fra 60 korning og helt ned til 320 korning for å få mest mulig lettvasket overflate. Linoljevoks er påført med polermaskin, og så etterpolert for å fjerne overskytende voks som ikke trakk inn, forteller Haugen.
– Her har vi utfordret oss selv til å fremstille lokalt treverk, på en naturlig måte men i ny form, avslutter en tilfreds Atle Aune til Byggmesteren.