Med to uttalelser vedtatt på landsmøtet i slutten av mai, roper Byggmesterforbundet et kraftig varsku om umulige konkurranseforhold i næringen. Varslene handler både om markedene for nybygg og for rehabilitering og vedlikehold.
Les også: Offentlige velger firmaer med innleide
Det brukes sterke ord om tilstanden i næringen, og det må sies å være nødvendig siden vi så lenge har hatt et inntrykk av at norsk økonomi går så godt. Sammenlignet med landene rundt oss, er det jo også sant, men tall over arbeidsledige og konkurser i næringen, som vi presenterer i denne utgaven, viser at det er en sannhet med sterke modifikasjoner.
Ledighetstallene, som riktignok var noe lavere i mai enn i april, er atskillig høyere enn i samme måned i fjor. Ledigheten gikk dermed mindre ned i mai i år enn vanlig. Økt aktivitet som pleier å følge med vårsesongen, ga i år ikke samme behov for flere ledige hender.
Samtidig ser vi at konkurstallene øker kraftig i år, og sterkest er økningen i Rogaland som er det heteste markedet for nye boliger.
Noe ledighet og et visst antall konkurser må man alltid regne med. Det som er poenget her, er den uvante utviklingen i en økonomi som ellers betegnes som så sterk.
Byggmesterforbundet mener ledighets- og konkurstallene bekrefter alvoret i advarslene om hva som skjer i næringen.
Bedrifter sliter med å overleve fordi konkurransen i næringen foregår på ulike vilkår. De som tar ansvar for opplæring, og som lojalt følger lover og regler, opplever også å bli mistenkeliggjort i det lokale markedet fordi prisene de må ha som følge av disse forpliktelsene, blir mye høyere enn konkurrentene som ikke tar like alvorlig på regler, og heller ikke deltar i fagopplæringen.
Selv om det blant denne typen konkurrenter kan være mange utenlandske firmaer, er det ikke proteksjonisme som er løsningen på de umulige konkurranseforholdene. Det er heller ikke Byggmesterforbundets oppskrift. Forbundet påpeker at det ville være mer virkningsfullt om myndighetene gjennomfører kontroller av at lover og regler blir fulgt enn det som til nå har sett ut til å være løsningen, stadig strengere lover og regler.
Uanmeldte byggeplasskontroller ville raskt betalt seg, og medført en etterlengtet opprydding i næringen, hevdes det.
Det kan se ut som et opplagt poeng at det må føres kontroll med at regler blir etterlevd, men er det visst ikke for skattemyndighetene og arbeidstilsynet. Den som ikke følger reglene, risikerer ikke noe med det i dag, er en gjengs oppfatning i næringen.
I praksis opplever de seriøse firmaene at kontroller bare rettes mot firmaer med organisasjonsnummer, mens det rundt om på byggeplassene antas å være et stort antall virksomheter som ikke står registrert noe sted. Uten at det på noen måte hindrer dem fra å være svært aktivt med i konkurransen om tusenvis av oppdrag i en økonomi som går så det suser.
Per Bjørn Lotherington,
ansvarlig redaktør i Byggmesteren
Dette er lederartikkel i Byggmesteren nr. 6-13.