Etter fire måneder med uavhengig kontroll av nye bygg har sentrale fagmiljøer godt håp om at antall feil og mangler kan reduseres. Snart skal de første erfaringene med ordningen kartlegges.
3.200 godkjente
De nye kontrollreglene hadde vært utsatt flere ganger da de ble innført fra årsskiftet.
– Vi måtte først få på plass et tilstrekkelig antall kontrollforetak til at hele landet ble godt dekket. Nå er det utstedt om lag 3.200 sentrale godkjenninger, og med det er vi i mål, sier Ketil Krogstad, avdelingsdirektør i Direktoratet for byggkvalitet.
De fleste typer byggeprosjekter må nå undergis en uavhengig kontroll. Både prosjektering og utførelse gjennomgås. Kontrollen omfatter fuktsikring og lufttetthet i småhus, samt brann, konstruksjonssikkerhet, grunnforhold og bygningsfysikk i større bygg.
Direktoratet for byggkvalitet håndterer den sentrale godkjenningen av foretak som vil påta seg kontrolloppdrag. Slik godkjenning gir enklere saksbehandling i kommunen ved søknad om ansvarsrett, men er ikke et absolutt krav.
Byggekvalitet
Norges Eiendomsakademi har det siste halvannet året holdt en lang rekke kurs for kandidater som har ønsket å kvalifisere seg for å utføre kontrolloppdrag. De fleste av deltakerne har vært takstmenn eller byggmestre fra før, og har hatt en solid byggfaglig plattform.
– Vi er fornøyd med å ha fått bidra til at landet er godt dekket, men opprettholder et kurstilbud også fremover. Hvis antall aktive kontrollforetak synker samtidig som byggeaktiviteten øker vil vi kunne få behov for påfyll av nye kontrollører, sier Henning K. Møllerløkken.
Et kontrollforetak må kunne dokumentere at medarbeiderne har tilstrekkelig kompetanse og erfaring og at foretaket har et tilfredsstillende kvalitetssystem. Kursene gir kunnskap om en rekke tilgjengelige verktøy og systemer som er nødvendige for å fylle rollen som kontrollør.
Færre feil
Bakgrunnen for de nye reglene var ønsket om å redusere antall byggefeil i Norge.
– Vi føler oss sikre på at kontrollen vil fungere etter hensikten, men det er litt tidlig å dokumentere effekten. Til høsten tar vi sikte på å undersøke hvordan ordningen virker, sier Ketil Krogstad i Direktoratet for byggkvalitet.
Undersøkelsen skal kartlegge hvordan aktørene opplever kontrollen, om den bidrar til bedre egenkontroll og om dette gir positive utslag i kvaliteten på prosjektering og utførelse.
– Vi har fått mange spørsmål fra kommuner og byggenæringen underveis, både om hva som skal kontrolleres og hvordan det skal gjøres. Vårt inntrykk er at systemet allerede er godt forankret, sier Ketil Krogstad.