Tor Bjærum er bygningsingeniør og daglig leder i SansBygg AS, som i fire år og med ni ansatte, har styrt rehabiliteringen av 2.500 bad. Medregnet erfaring fra tidligere, kan medarbeiderne vise til over 7.000 rehabiliterte bad.
Fast styring
SansBygg er et entreprenørfirma, hvor de fleste enten er bygningsingeniører eller tømrer-/murmestere. Håndverksfirmaene som står for utførelsen, blir hyrt inn som underentreprenører for hvert prosjekt.
– Vi bruker de samme håndverksfirmaene som underentreprenører igjen og igjen, og gjerne de samme håndverkerne i de enkelte firmaene, slik at de som jobber tett sammen med et bad, kjenner hverandre og dermed også jobber godt sammen, forteller Tor Bjærum.
Rehabiliteringen av 264 bad fordelt på fire høyblokker fra 60-tallet i ett borettslag på Storo, er i ferd med avsluttes når Byggmesteren er innom. Rørstamme etter rørstamme i høyblokka tas fortløpende med en frekvens på fire-fem uker per bad, men vannet på kjøkkenet er tilbake etter en uke.
– De fleste beboerne flytter ut mens vi holder på, men noen blir også boende, så vi har satt opp midlertidig dusj- og toaletter på eiendommen, forklarer Bjærum.
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 8-12 som du kan bestille her
Rasjonell framdrift
– Vi har en detaljert framdriftsplan med aktiviteter lagt til faste dager og mange delfrister. Vi jobber også etter en fastlagt rekkefølge på badene, fra øverste etsje og nedover. Dette sikrer en jevn framdrift hvor det også er mulig å ta seg inn hvis det skulle oppstå problemer. Slik sikrer vi at alle håndverkerne har noe å gjøre hele tida, slik at de slipper å dra andre steder innimellom og så ikke være her når vi trenger dem.
Alle badene er tilnærmet helt like, bortsett fra at noen er speilvendte, så derfor går arbeidet greit unna.
– Det er åpnet for valgfrihet for fliser på vegger og gulv, og der røropplegget tillater det, kan man velge hvilket av to hjørner dusjen skal plasseres. Noen har også baderomsinnredning de gjerne vil gjenbruke.
For å sikre seg at alle bad, til tross for valgmulighetene, likevel blir bygd som bestemt, er det i hvert baderom lagt ut en arbeidsbeskrivelse der det punktvis er listet opp hva hver faggruppe skal gjøre, og hvor det krysses av etter hvert som arbeidet skrider fram.
– Slik unngår vi at det blir stående igjen småting som kan hindre neste håndverker å gjøre sin del av jobben når han kommer, forklarer Bjærum.
Til dette prosjektet er det engasjert underentreprenører for rørlegger, tømrer, flislegger, maler, elektriker, nedrivning og membranarbeider.
– Vi ønsker å engasjere firmaer med god kapasitet i tilfelle det oppstår etterslep, sykdom eller det kommer tilleggsarbeider.
Stripper helt ned
Før arbeidet settes i gang, blir det på bakgrunn av befaring og bestillingen utarbeidet en detaljert plan for gjennomføringen av arbeidet.
– Vi legger ned mye arbeid i å finne de rette produktene som passer sammen. Det er en viktig del av prosjekteringen. Vi opplever dessverre at produsentenes produktdokumentasjon kan være litt lite presis, slik at det ikke er så lett å velge. Men med vår erfaring, kan vi velge produkter vi kjenner og vet hvordan skal brukes.
Rehabilitering av bad betyr en fullstendig riving av det gamle helt ned til betongvegg og gulv. Der det er trevegger rives det inn til stenderverket, inkludert gipsplater, slik at man kan sjekke for eventuelle fuktskader inne i veggen.
– Vi har en visuell kontroll av fukt før vi begynner å bygge opp igjen, og vi fjerner alt hvor det er antydning til fuktskade, understreker Bjærum.
Også hele rørstammen oppover i etasjene og røropplegg i kjeller byttes ut samtidig. Det er svært varierende kvalitet på de gamle støpejernsrørene som ble benyttet tidligere.
– Gamle bad ble bygd med robuste materialer, så det er lite vannskader på disse, bortsett fra hull i rør som følge av aldersslitasje. Det er mer tull med bad som er pusset opp på et senere tidspunkt, og hvor det ofte er brukt lettvinte løsninger ved sluk, påpeker Tor Bjærum. – Ved rehabilitering av bad er det ofte begrenset hvor mye vi kan bygge opp gulvet, og jeg savner sluk på markedet som har testede løsninger for brannsikring ved dekker under 20 centimeter.
Kritiske punkter
SansBygg velger å bruke robuste løsninger og produkter som har god dokumentasjon.
– Vi legger membranen i bunnen, fulgt av isolasjon og en spesiell baderomsstøp som tåler å stå med fuktighet uten at det skjer noen kjemiske reaksjoner. Her blir det vannbåren gulvvarme eller varmekabler, og den legger vi midt i påstøpen. Flisene blir limt direkte på påstøpen. Vi har litt fall allerede på membranen, og resten i påstøpen. Avløp fra vask legger vi i påstøpen fram til sluket for å unngå å få en ekstra gjennomføring i membranen. Membranen fører vi helt opp bak lista på dørterskelen og et stykke lenger opp bak geriktene.
Med den store mengde bad SansBygg utbedrer, opparbeider de seg en unik erfaring som gir et godt grunnlag for å unngå feil. Og det er noen punkter som er mer kritiske enn andre.
– Vi har erfart problemer med lekkasjevarsling fra rørstammene. Det bygges opp forskaling på rundt 15 centimeter som gulvmembranen limes på og det støpes opp til overkant forskaling. I dag bruker vi en smøremembran rundt rørgjennomføringene i overkant av lekkasjevarsler. Den skal fange opp eventuelt lekkasjevann og føre det ut gjennom en liten spalteåpning og ut på badegulvet, hvor synlig vann vil fortelle at det er lekkasje fra rørene i veggen. Her finnes det ikke en god kombinasjon av utførelse og produkter som sikrer en helt optimal løsning, understreker Bjærum.
Membranen har vært i fokus tidligere når det har vært avslørt fuktskader i nyere bad.
– Vi følger membranleverandørens systembeskrivelse for utførelse og krav til forbruk. Like viktig som antall lag er imidlertid hvordan man smører, underlagets beskaffenhet og overganger. Tverrfaglig kontroll av detaljer ved membranarbeider er også svært viktig. På lettveggene benytter vi baderomsplater hvor det bare skal være nødvendig å bruke membran over skjøter og skruehull, men vi har valgt å bruke smøremembran på hele veggflaten, så vi slipper å sjekke at alle skruehull og eventuelle skader i plata er dekket med membran.
Myndighetskrav i bunn
Bedriftens kvalitetssikringssystem bygger på en løsning fra Holte Byggsafe, men tilpasset spesielt for hvert enkelt prosjekt.
– Vi bruker våtromsnormen som et verktøy for å oppfylle og dokumentere myndighetskravene. På rehabiliteringsprosjekter vil det alltid være krav som ikke kan oppfylles, men disse avviksbehandles. Vi legger vekt på at hensikten med et kvalitetssikringssystem er å oppfylle myndighetskravene, og velger å ikke gjøre det mer komplisert enn nødvendig.
SansBygg har hatt tredjepartskontroll både på dette og flere andre prosjekter. Oslo kommune har bestemt at det skal være slik tredjepartskontroll ved rehabiliteringsprosjekter med mer enn 10 bad.
Daglig leder Tor Bjærum har en enkel filosofi for å lykkes med bygging av bad, nytt eller rehabilitert.
– Vi bygger gjerne badet først med membran på plass i gulv og vegger. Så monterer vi alt av rør og installasjoner på innsiden av membransjiktet. Dermed blir det enkelt å skifte ut deler og vi sikrer oss i forhold til lekkasjer.
Les også: Tema våtrom: Hvorfor skadene ikke tar slutt