Så har da også utvalget bak rapporten, som Boligprodusentenes Forening, BNL, Obos, NBBL, Plan- og bygningsetaten i Oslo og flere entreprenører, levert både kortsiktige og langsiktige ønsker over et bredt felt til Kommunal- og regionaldepartementets representant.
Mer statlig styring
De kortsiktige ønskene kjennes igjen fra medieomtale i løpet av året som går mot sin slutt. Utvalget ber om ett boligdepartement med en samlet boligforvaltning og differensierte krav både til tilgjengelighet i boliger og til universell utforming av utearealer.
De mer langsiktige ønskene etterlyser enkel, rask og miljøvennlig transport til nye utbyggingsområder, noe som også vil kunne åpne flere områder for boligbygging og dermed lette presset på boligmarkedet.
Utvalget etterlyser også rikspolitiske retningslinjer for tilstrekkelig regional boligforsyning i områder med stor vekst. Utvalget ønsker dessuten at staten klarere skal prioritere egne, kryssende lovkrav på områder som tilgjengelighet, luftkvalitet, støy og energi, krav som det i dag tar lang tid å avklare mellom ulike offentlige organer, og som derfor forsinker og fordyrer plan- og byggeprosessen.
Mer tilskudd
På den lange ønskelista finner vi også en begrensning av innsigelsesadgangen, og ved en nedre grense på 250 boliger i et prosjekt, bør myndighetene ikke ha slik adgang hvis planforslaget er i samsvar med overordnede planer. Energieffektive lavenergiboliger og passivhus bør fritas plikten om tilknytning til fjernvarme.
Kommuner som klarer å tilrettelegge for flere boliger enn gjennomsnittet de siste fem år, bør få et tilskudd på 100.000 kroner for hver bolig over dette snittet. Midlene skal brukes til blant annet økt innsats i byggesaksbehandlingen, og investeringer i teknisk og sosial infrastruktur.
Utvalget vil også øke Husbankens utlånsramme fra 15 til 20 milliarder kroner og reversere Finanstilsynets nye krav om minimum 15 prosent egenkapital ved boligkjøp.
Rapporten «Tiltak for økt boligbygging i Norge» finnes på Boligprodusentes nettside.