Beregner varmetilskudd, ikke bare varmetap

Mens norske byggeregler er ensidig opptatt av varmetap og U-verdiberegning, har danskene forlatt U-verdi i vurdering av vinduer. Nye danske byggeregler krever at varmetilskudd fra sola tas med i energiregnskapet for bygninger.

– Hittil har man bare vært opptatt av varmetapet gjennom vinduer, ikke hvor mye sol- og dagslys som kommer inn. Med begrepet energibalanse, tar vi også med i vurderingen hvor mye varme som kommer inn, forklarer Peder Grønlund, leder for rådgivningsselskapet Living lab som spesialiserer seg på lavenergi, passivhus og aktivhus.

Energitilskudd fra vinduer

I et foredrag for et utvalg av norske bransjefolk redegjorde han for hvordan de danske byggereglene nå er lagt om. For vinduer er det ikke lenger U-verdi som gjelder, nå kreves det derimot at vinduer skal gi et energitilskudd. Det vil si at vinduene skal representere en positiv energibalanse, de slipper mer energi inn enn varmetapet som går ut.

Peder Grønlund, leder i Living Lab, redegjorde for begrepet energibalanse.

Dette fører til at plassrring på tomta og vinduenes plassering i huset blir viktigere slik at tilskuddet av solvarme blir det beste.
Om det bygges for tett så husene skygger for hverandre, eller hus av andre grunner ligger i skyggen, kan det gi tap som tilsvarer 5 kWh per kvadratmeter i året, poengterte Grønlund.

3,5 gang vindusareal

Foredraget holdt han for deltakerne på Glava og dør- og vindusprodusenten Natres fagtur i september. Det ble holdt etter en presentasjon av kontorbygget som eies av VKR Holding, eierselskapet bak blant andre dør- og vindusprodusenten Natre og takvindusprodusenten Velux, og en nærliggende, ny barnehage.
Kontorbygget og Solhuset børnehage er bygd etter aktivhusprinsippene. Det vil si at de ikke bare har et lavt energibehov som i passivhus, de kan til og med produsere egen energi og oppnå et overskudd av energi som kan leveres tilbake til nettet.
Barnehagen på 1.300 kvadratmeter har 3,5 ganger større vindusareal enn det som er vanlig i bygninger i dag.
Like fullt bruker ikke bygget mer energi enn det det selv produserer gjennom jordvarme, solceller og solfangere. Bygget som har plass til 100 barn og 30 voksne, skal levere overskuddsenergi til elnettet. Beregninger viser at det kan bli så mye som 11.700 kwh i året. (9 kwh/kvm/år).

Hybrid ventilasjon

I begge byggene er det hybride ventilasjonssystemer som sørger for et godt inneklima. Det er en kombinasjon av naturlig og mekanisk ventilasjon.
Arkitekt Ellen Kathrine Hansen i VKR Holding fortalte at ventilasjonen i de to byggene er basert på styringssystemer som åpner og lukker vinduene ved behov, og sørger for solskjerming når det blir nødvendig.
Rader av små vinduer åpnes når det blir for varmt. De åpnes også om kvelden og natta om sommeren for å slippe inn kjøligere luft som bidrar til å kjøle hele interiøret. Brukerne får da et svalt inneklima uten behov for mekanisk kjøling.
Hele følget av norske bransjefolk fikk selv erfare det behagelige inneklimaet i kontorbygget. Det var svalt og luftig innendørs. Uten noe som helst sus av avtrekks- eller ventilasjonssystemer.

Dyrere?

Det er lett å anta at aktivhusene blir dyrere å bygge enn vanlige hus.
Det konstaterer også rådgivningsselskapet som Peder Grønlund leder. På nettsidene livinglab.dk, legger de imidlertid raskt til: De høyere byggekostnadene til mer energieffektive vegger, tak, gulv og vinduer, veies opp av lavere driftskostnader.
For den store barnehagen Solhuset, som ble innviet i januar, viser byggeregnskapet en total kostnad på 30 millioner danske kroner. Det tilsvarer 20.500 danske kroner pr. kvadratmeter når også energisystemene er regnet med, fikk de norske bransjefolkene opplyst på befaringen. I driftsregnskapet kan barnehagen dessuten regne med å tjene penger på overskuddsenergien.

Aktivhus neste!

– Etter en periode med passivhus, blir nullenergihus eller plusshus det neste. Vi kommer aldri til å være i mål når det gjelder energibehov i boliger, erklærte også Bengt G. Michalsen i et foredrag på fagturen. Arkitekten fra Grimstad viste til myndighetenes stadig strengere krav på dette området. Allerede fra 2020 kan kravet være at boliger skal være selvforsynte med energi.
– Alt vi prosjekterer nå er lavenergi eller passivhus, og i egne prosjekter prøver vi ulike løsninger som kan bli aktuelle å bruke i framtidas boliger. Det dreier seg blant annet om naturlig ventilasjon, om å resirkulere varme fra avløpsvann, fortalte han.
Hans arkitekt- og eiendomsselskap har over 100 passivhus klare til bygging. Kundene er imidlertid lite opptatt av passivhus og energiforbruk, ikke før de blir forklart hva det betyr i driftsregnskapet, poengterte Michalsen overfor Byggmesteren.

Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr 11-11.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *