Selvaag Bolig har hele tiden sagt at rullestoltilrettelegging er uproblematisk i store boliger, men vil øke salgsprisen i små toromsleiligheter med over 260.000 kroner. Boligmarkedet er godt, og vi selger alt vi bygger. Vi mener imidlertid at samlingen nye forskrifter innført de siste årene vil gjøre det økonomisk uforsvarlig å bygge småleiligheter. Folk med vanlig økonomi kommer ikke til å ha råd til å kjøpe dem. I tillegg til tilgjengelighetskravet er det i løpet av de siste årene også kommet krav om blant annet balansert ventilasjon, ekstra lydisolering, radonsikring, energimerking, overrislingsanlegg, dobling av antall stikkontakter, tredjepartskontroll, og utvidet garantitid. For en liten toromsleilighet beløper totalkostnaden for forskriftsgildet seg til 600.000 kroner. Med unntak av Norges Handikapforbund og politikerne som har innført forskriftene, er det svært få som er uenig med oss. Vi har kommunisert våre tall både til departementet og andre parter flere ganger. Vi tror dessverre ikke at alvoret har gått opp for dem.
Komplisert
Dag Solberg viser til at Skanska mener det kun er små grep som skal til for å tilpasse små leiligheter til den nye tilgjengelighetsforskriften. Utfordringen er at det ikke er små grep som må til. Små leiligheter må utvides betraktelig for å få plass til det absolutte kravet om snusirkler. Arealendring inne i leilighetene vil alene koste 112.500 kroner. I tillegg må det bygges heis. Krav om heis med plass til båre i alle bygg over tre etasjer vil alene koste 135.000 kroner per leilighet.
Solberg viser videre til rapporten ”Ikke så dyrt likevel” som Kommunal- og regionaldepartementet har bestilt fra SINTEF Byggforsk. Denne slår fast at våre beregninger er overdrevet. Rapporten er en skrivebordsøvelse som viser hvordan rullestoltilrettelegging i små leiligheter er mulig å gjennomføre for under 40.000 kroner, men den tar verken høyde for at det skal være plass til møbler i leilighetene eller at det må bygges heis. Videre har de foreslåtte leilighetene i rapporten så små oppholdsrom at bokvaliteten vil være så lav at de sannsynligvis ikke ville blitt godkjent av kommunene.
Studentboliger
Selvaag Bolig er i utgangspunktet positive til universell tilgjengelighet. Vi har til og med mottatt utmerkelser for tilgjengelighetsarbeid i flere av våre prosjekter. I likhet med politikerne som lanserte den nye forskriften, ønsker vi et samfunn som er tilgjengelig for alle. Vi ønsker å bygge universelt tilgjengelige boliger i så stor grad som mulig, men vi mener likevel at det må gjøres unntak for de minste leilighetene myntet på førstegangsetablerere og studenter. Et av argumentene for at absolutt alle leiligheter skal tilrettelegges, er at eldre skal slippe å flytte dersom de får behov for hjelpemidler. Hvor mange pleietrengende eldre er det som bor i studentboliger på 30 kvadratmeter i femte etasje? Jeg vil tippe det er svært få.
Stenges ute
Boligmarkedet fungerer faktisk slik at det alltid er boligkjøperen som får regningen for økte byggekostnader. Det grunnleggende spørsmålet er derfor om vi alle skal få velge fritt hvor vi skal bo, eller om den retten skal forbeholdes 50-åringer med tykk lommebok. Bankene er allerede svært restriktive med lån til unge mennesker, og prisøkningen samlingen av nye forskrifter medfører er så stor at mange ungdom og førstegangsetablerere ikke vil ha råd til å kjøpe bolig i det hele tatt. Selv om det er svært positivt med nye forskrifter om tilgjengelighet, er det svært urimelig at unge mennesker stenges ute fordi alt må tilpasses alle.
Baard Schumann, administrerende direktør, Selvaag Bolig
Les også Økte kostnader ved nye forskrifter
Endrede rammebetingelser siden 1997