Kurset arrangeres annethvert år, og det er 14 gang i år. Det arrangeres i et samarbeid mellom Riksantikvaren, International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property in Rome (ICCROM), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
Rundt i Norge
Gjennom forelesninger, demonstrasjoner, praktiske oppgaver og ekskursjoner får deltakerne kjennskap til hvordan Norge tar vare på sine kulturhistoriske trebygninger. Så vel norske som utenlandske eksperter på områder er blant foreleserne.
– Kurset innbyr også til utveksling av erfaring mellom deltakerne, da hver av disse skal presentere et eget prosjekt fra hjemlandet, forteller Tone Olstad, forsker og konservator ved Niku. Sammen med arkitekt og professor Eir Grytli er hun ansvarlig for det internasjonale trekurset.
– Kursdeltakerne har vært rundt i landet og blant annet besøkt Bryggen i Bergen, stavkirker i Uvdal og Borgund, gårder med tømmerbygninger i Lom, store landbruksbygninger i Hedmark, skibakken i Skui og Vikingskipmuseet på Bygdøy.
Praktiske oppgaver
Det var museumshåndverkerne ved Bygningsantikvarisk avdeling på Folkemuseet som demonstrerte gamle arbeidsteknikker for kursdeltakerne i formiddag.
– Håndverkerne var litt skeptiske til å skulle fortelle om sine erfaringer på engelsk, men vi laget ei ordliste over viktige faguttrykk, og nå ser det ut til å gå veldig bra, kan avdelingsleder Stian Myhren konstatere.
Senere denne og neste uke skal deltakerne bryne seg på fire oppgaver knyttet til noen av de gamle trebygningene på Norsk Folkemuseum. De skal beskrive bygningene, tegne deler av dem, gjøre en tilstandsvurdering og diskutere alternative måter for restaurering.
Internasjonalt nettverk
Deltakerne er plukket ut blant 150 søkere og består av blant andre arkitekter, konservatorer, arkeologer, ingeniører og antropologer.
– Vi legger ikke bare vekt på den enkeltes kunnskap og erfaring når vi plukker ut deltakere, men tar også hensyn til å få en variert sammensatt gruppe som kan lære av hverandre. Her er det mange som har spesialisert seg, men vi ønsker at kursdeltakerne skal få se helheten i bevaringstanken. Med en bred faglig tilnærming vil kanskje ikke alle være like interessert i alt, men det gir et helhetlig perspektiv som er viktig også for den som spesialiserer seg på et lite område, sier Tone Olstad.
Gjennom kurset får deltakerne også et unikt kontaktnett over hele verden, ikke bare med hverandre, men også med dem som foreleser. Disse kan også kontaktes etter kurset om ønskelig.
Unikt tilbud
Ideen til kurset ble unnfanget i Japan i 1982 under et møte i ICCROM, og lansert av tidligere riksantikvar Nils Marstein, som nå var til stede på kurset i egenskap av spesialist. Han ledet også kurset de første årene.
– Vi hadde det første kurset i 1984, og siden har det gått annethvert år. Til sammen har 270 personer fra hele verden deltatt. Det er et populært kurs med høyt faglig nivå, og det gir 18 studiepoeng for dem som ønsker å bruke det i en utdanning, forteller Nils Marstein.
Kurset er det eneste i sitt slag i verden og er svært populært, noe antall søkere hvert år viser. Kurset bekjentgjøres på Riksantikvarens nettsider. Selv om det ikke var noen håndverkere med på kurset i år, så har disse vært med flere ganger tidligere, så det er lov å meldte sin interesse ved neste korsvei om to år.
Det er seks tøffe uker deltakerne skal igjennom. Dagen strekker seg fra 9 til 19, og bare en og annen søndag er fridag. Etter endt kurs avlegges en eksamen.
På årets kurs kom deltakerne fra Australia, Bhutan, Bolivia, Botswana, Kanada, Chile, Bosnia Hertzegovina, Kina, Polen, Egypt, Georgia, Iran, Italia, Malta, Mexico, Romania, Uganda, Singapore og USA.