Lenge før denne saken kom opp i media fredag 7. mars, skrev daglig leder Frank Ivar Andersen artikkelen «Er byggmesteren seriøs?» til den faste spalten «FIAs hjørne» i Byggmesteren.
Artikkelen kommer i Byggmesterens april utgave med utgivelse etter påske.
Er byggmesteren seriøs?
I Norge er det ca 7.500 byggmestere, mens antall medlemmer i forbundet er ca 1 480. Et antall av disse er ikke byggmestere da man også kan bli medlem på andre kriterier.
Det er min oppfatning at de fleste som har valgt medlemskap i Byggmesterforbundet med tilhørende laug/lokalforening, bevisst har tatt skrittet inn i et felleskap hvor bransjespørsmål og forventninger til videre utvikling samt holde faget i hevd, er sentrale. Dette i seg selv innebærer en forpliktelse og ønske om å ta seg selv, bransjen og ikke minst kunden på alvor. En generell bekreftelse på at forbundet kan hevde at medlemmene er seriøse, er undersøkelsen forbundet foretok i november knyttet til reklamasjonskostnader i virksomhetene. Tallene der var meget positive og langt under det som er gjeldende gjennomsnitt i byggenæringen for øvrig.
Forutsetningen for medlemskap i Byggmesterforbundet er knyttet til dokumentert kompetanse (fagbrev, mesterbrev, teknisk utdanning) godkjent av andre. På det grunnlaget blir man som regel tatt opp i laug/lokalforening og forbund. Unntaket er hvis søkeren har et åpenbart dårlig omdømme knyttet opp til lokalforeningens og forbundets vedtekter. Jeg tenker her på krav til faglig utførelse og sunn forretningsførsel. Både lokalt og sentralt kan man slå fast at man er åpen for å ta i mot nye medlemmer såfremt kompetansekrav er på plass og det ikke hefter negativitet knyttet til virksomhetens anseelse.
Forbundets administrasjon mottar mange henvendelser som er relatert til klager på utført arbeid, entreprenør/-byggmesterens forretningsførsel og seriøsitet. Vi går da inn i medlemsregisteret for å sjekke ut om bedriften er medlem av forbundet. Svært ofte, men ikke alltid, kan vi melde tilbake at bedriften ikke er medlem.
Hva skjer når man, noen ganger med rette, får henvendelse fra oppgitte kunder eller media hvor det rettes negativ kritikk mot medlemsbedriften? Vi blir konfrontert med at vi, bl.a på våre hjemmesider går ut og anbefaler våre medlemsbedrifter som seriøse. Hvis det viser seg at det er berettiget grunn til å reise kritikk mot medlemsbedriften, så har vi en utfordring i å kommunisere at vi faktisk kan stå ved at våre medlemmer er seriøse og kan anbefales i markedet.
Forbundet har noen få slike henvendelser, også fra media. Jeg erkjenner at situasjonen føles ubehagelig å stå i, men heldigvis, ikke vanskelig å forklare. Ubehagelig fordi vi ikke ønsker at forbundet skal forbindes med dårlig arbeide og slett forretningsførsel, ikke vanskelig fordi vi kan vise til vår aktivitet i forhold til seriøsitet og at vi tar tak i medlemsbedrifter som ikke oppfyller medlemskapskravene.
Aktivitet i forhold til seriøsitet er våre tilbud om kompetanseutvikling (bl.a Byggmesterskolen), informasjonsvirksomhet i både lokal og sentral regi, tilrettelegging ved at medlemmene har fri tilgang til kontraktstandarder, blanketter, rådgivning og bistand av både faglig og juridisk karakter. Vårt tilbud knyttet til styringssystemet NyttBygg, kan også trygt anses å være et bidrag til å utvikle bedriftens seriøsitet og profesjonalitet. Videre er medlemsbedriftenes kunder gitt anledning til å behandle klagesaker tilknyttet oppføring av nye boliger og fritidsboliger i Boligtvistnemnda. Dette er en ordning som gir kunden gode muligheter for å få sin sak belyst uten stor økonomisk risiko og uten å gå rettens vei.
Byggmesterforbundet har sammen med Forbrukerrådet og flere bransjeforeninger i byggenæringen over lengre tid arbeidet for å få til en tilsvarende ordning knyttet opp mot Lov om håndverkertjenester. Det ser nå ut til at vi kan få til en toårig prøveordning i løpet av noen måneder. Når det er på plass, er dette også et vesentlig tiltak for å ivareta kundens rettigheter, forutsatt at de kjøper tjenesten av en medlemsbedrift.
Alle organisasjoner, også Byggmesterforbundet og våre lokalforeninger, har selvsagt bestemmelser i sine vedtekter som fanger opp de som ikke etterlever vilkårene for medlemskap. Vi tar tak i de som ikke oppfyller vedtektenes medlemsforpliktelser knyttet til å holde faget i hevd og sunn forretningsførsel. Det presiseres at det er lov å gjøre feil. Vedtektene er myntet på helt klare overtramp samt manglende vilje og evne til å rette opp feil. Når slike saker dukker opp, er det viktig at de behandles på en måte som sikrer at medlemsbedriften blir behandlet på en seriøs måte både i lokalforeningen og eventuelt i forbundet hvis medlemmet anker en lokal avgjørelse.
Byggmesterforbundets og medlemmenes seriøsitet og omdømme blir målt på at vi generelt står for seriøsitet og ikke minst, ordner opp i de sakene det er nødvendig å ta tak i, selv om det er ubehagelig. Jeg vil fremsette den påstand at dette er en praksis som etterleves og bl.a derfor kan vi tillate oss å anbefale markedet våre medlemmer som seriøse bedrifter.
Frank Ivar Andersen, daglig leder i Byggmesterforbundet