Under gjengir vi eposten Byggmesteren fikk fra SV så sent at det dessverre ikke var mulig å få med i Byggmesterens trykte utgave.
Dessverre nevner ikke eposten lærlingtilskudd med ett eneste ord og den gir heller ikke svar på noen av de spørsmål vi stilte. Vi overlater til leseren å tolke hva det skal bety.
Svaret fra Sosialistisk Venstreparti
Fagopplæringen representerer viktig arbeidskraft og skal være attraktive utdanningstilbud for ungdom. Dette er et viktig poeng for både SV og for regjeringen som i Soria Moria- erklæringen har poengtert at den vil ”gi fagopplæringen et løft.” Videre står det i erklæringen at ”kvaliteten på opplæring i skole og bedrift må styrkes. Regjeringen vil ta initiativ til ordninger med arbeidslivets organisasjoner som både stimulerer bedriftene til å rekruttere lærlinger og som sikrer lærlingenes rettigheter og forutsigbarhet.”
Mye er veldig bra med norsk fagopplæring og vi vil særlig nevne to særtrekk: Vi har gode utdanningstilbud med høy kvalitet og vi har et godt samarbeid med partene i arbeidslivet.
Men det er også noen utfordringer og problemer. På de studieforberedende studieretningene er gjennomføringsgraden på normert tid i underkant av 85 prosent, mens den på de yrkesfaglige studieretningene er bare ca. 56 prosent.
Vi vet at mange av dem som ikke gjennomfører videregående opplæring, står i fare for å få en varig karriere utenfor arbeidsmarkedet og innen trygdesystemet. Det er dramatisk for den enkelte å bli stående utenfor samfunnslivet og det har store samfunnsøkonomiske konsekvenser at så mange er utenfor. Det er også et paradoks at samtidig som mange står utenfor arbeidslivet, er det mangel på kvalifisert arbeidskraft i mange bransjer. Regjeringen har derfor startet på et omfattende arbeid for å hindre frafall og feilvalg i skolen.
Jeg vil ellers særlig fremheve tre tiltak som vil kunne forbedre yrkesopplæringen og lærlingtiden både for den enkelte elev og bedrift. For det første kan Yrkesopplæringsnemnda bidra med utviklingen av strategier for kvalitetsutvikling i skole og bedrift. I dette arbeidet må en se hele 4-års løpet under ett og utvikle kvalitetssystemer som bidrar til et mer helhetlig opplæringsløp i skole og bedrift. For det andre vil en enda større grad av samhandling mellom skole og lærebedrift trolig føre til at det blir en bedre sammenheng og helhet i opplæringsløpet. Det vil også antakelig føre til at overgangen fra skole til bedrift blir smidigere for elevene. Det tredje tiltaket er å etablere tilbud som er tilpasset arbeidslivets behov og samtidig legge til rette for økt samarbeid om kompetanseutviklingstiltak for yrkesfaglærere og instruktører.
Stortingsrepresentant Lena Jensen
SVs utdanningspolitiske talskvinne
Svaret fra Arbeiderpartiet
Lærlingtilskuddet er justert for lønns- og prisvekst fra 2005 og til nå. Vi er fornøyd med at regjeringen har utvidet tilskuddsordningen, til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov, til også å gjelde lærekandidater og kandidater som er omfattet av forsøksordningen med praksisbrev. Budjettforhandlingene for 2009 er imidlertid interne fram til statsbudsjettet legges fram i begynnelsen av oktober.
Budjsettforhandling er en prioritering blant mange gode saker, og man får ikke gjennomført alle gode saker samtidig. Siden 2005 har vi gitt grunn- og videregående skole store løft. Vi har med Kunnskapsløftet gjennomført en omfattende reform, vi har sørget for gratis læremidler og et utstyrsstipend for elever i videregående opplæring og vi har gjennomført en storsatsing på digitale læremidler.
Arbeiderpartiet, sammen med våre regjeringeparter, står fast på at vi ønsker økt lærlingtilskudd. Selv om vi fram til nå ikke har fått til en økning utover pris- og lønnsjustering, betyr det ikke at vi har, eller vil, gå bort fra vår politikk.
Mvh
Gunn Lyngvær
Politisk rådgiver, Ap