Tømrermester Anders Frøstrup tar i artikkelen til orde for at kunnskapsløftet ikke kan kvalifisere til svennebrev. Skal kandidatene kalle seg svenner, trenger de to års videreutdanning i tømrerfaget etter læretida, hevder han.
Frøstrup har skrevet flere lærebøker i tømrerfaget og leder og eier bedriften Timber AS i Tønsberg med ni ansatte. Han mener Byggmesterforbundet og andre med ansvar for utviklingen i tømrerfaget må ta affære og ikke bare akseptere nivåfallet som vi nå har sett helt fra innføringen av reform 94.
Nivåfall etter R94
– Vi var mange som skrek om nivåsenkning da Reform 94 ble innført, men resultatet er jo ikke blitt så galt?
– Nei, det kan være. Det er i tilfelle takket være innsatsen fra dem som har drevet med opplæring. Opplæringsstrukturen og innholdet i utdanningen viser klart en forverring fra før 1994. Vi har også gradvis mistet restteorien som var et plaster på såret og som skulle sikre et visst innhold av rehabilitering, tegning og takkonstruksjoner etter den reformen. Mange gjorde en hederlig innsats med restteorien i noen år, men nå er den mange steder bare glidd bort.
– Hadde det nivåfallet som nå skjer, kommet samtidig med det som skjedde i reform 1994, ville det vært mye mer synlig, og helt umulig å akseptere. Nå har nivåsenkningen skjedd over lengre tid, og det ene etter det andre er stilltiende og motstridende blitt akseptert.
Kan ikke overlate ansvar
– Tømrersvenner skal kunne ta ansvar for å sette opp en enebolig, alene eller sammen med en lærling eller en annen svenn. Men med det lave faglige nivået som svennene vil ha etter Kunnskapsløftet, kan jeg ikke tenke meg at en mester tør å overlate så mye ansvar til dem!
Frøstrup sier kandidater etter Kunnskapsløftet kanskje kan passe i større entreprenørbedrifter der det er behov for montører mer enn selvstendige tømrere.
– De bør få et fagbrev som et vitnemål på utdanningen de har tatt, men det må mer utdanning til for at de kan få svennebrevet, mener han.
– Ville du selv vegre deg mot å ta inn en lærling fra kunnskapsløftet?
– Nei, vi kunne nok ta inn en lærling, men når læretida var ute, ville vi betrakte ham som ufaglært, og han ville plasseres i en lønnsstige noen trinn under full svennelønn.
Trodde det var ivaretatt
– Du reagerer kraftig, men i seineste laget?
– Ja, jeg visste ikke at det sto så dårlig til før jeg måtte sette meg inn i læreplanene for å revidere noen lærebøker. Jeg fikk bakoversveis av det jeg så! Jeg trodde utviklingen i tømrerfaget var i trygge hender.
– Mener du Byggmesterforbundet har gjort for lite med den siste reformen?
– Det kan jeg ikke si annet enn ja til. Nå forventer jeg full støtte fra Byggmesterforbundet og Byggenæringens Landsforening for at Kunnskapsløftet ikke kan føre fram til et svennebrev, bare til et fagbrev for tømrerfaget. Mener man at utdanningen er for dårlig, er dette et naturlig standpunkt. I motsatt fall gir man nivåsenkningen indirekte full støtte, sier Frøstrup.
– Stigmatiserer du ikke framtidige årskull av tømrerlærlinger med det du sier?
– Jeg ser den problemstillingen. Men når vi nå er inne i tider hvor håndverksfagene har dalende status og økende faglige utfordringer, må vi ta utdanningen og faget alvorlig. Det jeg foreslår vil styrke faget. Kunnskapsløftet vil derimot forsterke fall i status og rykte fordi uvitenhet hos yrkesutøverne vil føre til flere byggeskader og feil, avslutter Frøstrup og oppfordrer flere til å si sin mening om disse spørsmålene.
Enig eller uenig?
Vil du komme med en meningsytring om hva som skjer med tømrerfaget etter kunnskapsløftet, er du velkommen til det.
Send dine kommentarer til Byggmesterens redaksjon