Sivilingeniør Johan Gåsbak ved Sintef Byggforsk i Oslo registrerer med glede at tallet på vannlekkasjer i tak er gått ned de seinere år.
Større oppmerksomhet
– Nedgangen skyldes nok at det har vært et kraftigere fokus i bransjen på prinsippene for bygging av tette tak, sier Johan Gåsbak. – Bedre tilpassede produkter fra norske produsenter har trukket i samme retning. De er også flinke til å lage gode anvisninger for bruk og å holde kurs hos entreprenører eller i byggevareutsalgene.
Men det skjer også ting som trekker i retning av at det kan bli flere skader framover.
– Loftsrommet blir oftere tatt i bruk til boligrom, slik at vi får færre kalde loft. Med beboelse i loftsetasjen kan snøsmelting og ising bli et problem. Dessuten får vi ifølge meteorologene et stadig tøffere vær med varmere somre og kaldere vintre, kraftigere nedbør og sterkere vind. Vi bygger også i mer værharde strøk, som for eksempel den store utbyggingen av hytter i fjellet. Og hyttene skal jo helst ligge på en topp og ikke beskyttet nede i et søkk i landskapet.
Viktige hensyn
– Viktige hensyn må ivaretas ved valg av takkonstruksjon. Sentralt står takets oppgaver. Taket skal ha en form som gjør at det kan tåle klimapåkjenningene. Hovedfunksjonen er å holde fukt og kulde ute, og ta vare på varmen inne. Vi får nå strengere forskriftskrav som blant annet vil sette krav om tykkere isolasjon og bedre vinduer.
Gåsbak mener at de enkle løsningene også er de beste. Et saltak eller et pulttak uten gjennomføringer og uten oppløft eller arker er det optimale.
– Så fort man får vinkler på et tak, blir ting mye mer komplisert både med hensyn til tetting og lufting, sier han. – Men rene takgjennomføringer har vi nå gode løsninger på, noe blant annet taksteinsprodusentene har bidratt til ved å tilby tilpassede løsninger som er enkle å bruke.
Kalde og varme loft
Tak med kalde loft har lang tradisjon på våre småhus. Erfaringene er gode, men man skal kjenne til farene for at snø kan blåse inn på taket gjennom luftespaltene. Dette fenomenet varierer med hvor utsatt huset er for vind og de lokale værforhold på stedet. Mer om dette i en senere utgave. Isolasjonen ligger mellom undergurtene i takstolen ved denne løsningen.
Ved varme loft med isolasjonen lagt mellom overgurtene i takstolene, kan luftingen ivaretas ved å legge tykkere sløyfer enn vanlig mellom et vann- og lufttett, men dampåpent undertak og taktekkingen. Her fungerer altså undertaket både som vindsperre og undertak. Alternativt kan luftingen legges mellom en egen vindsperre og et undertak. Lengden og fallgraden på taket avgjør hvor stor denne luftespalta skal være, og går fram av Byggforsks byggdetaljblader.
Krevende kroker
Så snart det legges inn vinkler eller sprang i takflaten, blir utførelsen mer komplisert. Når et saltak skal vinkles gir det ekstra utfordringer i forhold til luftingen av taket. Særlig gjelder det når isolasjonen ligger i takflaten og luftingen skjer mellom vindsperren og takbelegget.
I vinkelrenna der de to takflatene møtes, vil det ikke bli sammenhengende luftespalter fra raft til møne. I slike tilfeller anbefaler Byggforskserien krysslufting. Ved å legge to lag med lekter på tvers og langs av taksperrene mellom vindsperre og undertak, oppnås det fri passasje for luft også under vinkelrenna.
Samme problemstilling dukker opp ved bygging av arker i takflaten, da det medfører vinkelrenner der arktaket møter hovedtaket. Derfor er et enkelt oppløft en bedre løsning med hensyn til effektiv lufting av taket.
Samle kanaler
Selv om det nå finnes gode løsninger for gjennomføringer for ventilasjonskanaler, lufterør og annet, så bør det likevel planlegges slik at disse kan samles mest mulig, for å redusere antall gjennomføringer. Det er også fornuftig å plassere slike gjennomføringer så høyt opp på et skråtak som mulig, slik at det blir minimalt press fra snøen som ligger på taket. Vær spesielt oppmerksom på snøras fra høyereliggende takflater. Slike snøras kan også skade murte piper og beslaget rundt disse pipene.
Varm luft fra ventilasjonskanalene kan gi snøsmelting og isingsproblemer om ikke ventilasjonskanalene isoleres helt opp til toppen av takhatten.
Framover i vår serie om byggfukt vil vi se nærmere på valg av materialer for tak og undertak og konsekvensene av utettheter. Følg med!
Kilder: Blant andre Byggforskserien, Trehusbygging av Tom Johannessen, Fukt i bygninger av Stig Geving og Jan Vincent Thue og produktinformasjon.