Siden sist vi snakket med Caspar har han vært med på nesten å ferdigstille ABB-bygget i Ole Deviks vei i Oslo. Han har fått lære det meste innen rehabilitering av kontorbygg, og har montert glassfelt, himlinger, gips og mye mer.
– Det har vært litt småpirk av ett eller annet slag å holde på med også. Tenkearbeid. Det er det som er moro, sier han.
Liker å lære
Caspar har vært lærling siden i sommer, og jobbet også i Beto-Bygg i skoleferier og i utplasseringsperioden. Den virkelige læringa skjer nå. Og det liker han.
– Det meste av det nye man lærer er jo moro! Mer moro enn å bygge trehytter, i alle fall, sier han og refererer til praksisoppgaven fra skoletida som veldig mange tømrerelever kjenner til.
Hva som har vært morsomst å jobbe med så langt, er ikke Caspar helt sikker på, og poengterer at det er litt avhengig av dagsformen også, da. Men å jobbe fulltid synes han er deilig.
– Bedre enn å gå på skole. Selv om det kan bli litt tidlig av og til.
Caspar begynner arbeidsdagen halv sju, og siden han bor på Sognsvann, har han måttet stå opp for å ta t-banen før halv seks under perioden i Ole Deviks vei.
Motiverende miljø
Arbeidsmoralen i bedriften hjelper når man skal passe arbeidstid og rutiner.
– Moralen er på topp den, sier Caspar.
– Og alle jeg jobber sammen med er kjempehyggelige. Ingenting å si på dem.
Det er tydelig at de har en ledig tone i bedriften også, og Caspar forteller at om noen mobber ham litt, da mobber han bare tilbake!
Mobilitet viktig
På fritiden er det mye sykling det dreier seg om, og Caspar gråter ikke akkurat over milde vinterdager.
– Det blir en del lærekjøring også!
Han skal forsøke å få tatt lappen så fort som mulig, for når jobben er på så mange steder som for en tømrer, da er det ofte tungvint med kollektivtransport.
– Jeg gleder meg til å kunne kjøre i stedet for å ta t-banen. Nå må jeg ta t-banen til Majorstua, så t-banen videre til Røa, og buss derfra. Det blir nok deilig med bil, ja.
Og bilen er allerede på plass. En Chevrolet Caprice kjøpt nylig.
Nye omgivelser
Fra andre uka i januar har Caspar i stedet reist nordover for å komme til jobben. Til Sørkedalen og et nyetablert lite byggefelt i Vennersbakken.
– Det er utrolig mye bedre å være her enn i Ole Deviks vei, sier Caspar.
Kontrastene er enorme, og de naturskjønne omgivelsene er som en annen verden sammenlignet med støv og støy i det tunge industriområdet øst for Oslo sentrum. Sørkedalen er nemlig en skjermet perle bare ti minutter fra bygrensen i Oslo vest. Skientusiaster i byen er godt kjent her oppe, og vi får fortalt at nå som det har vært mulig å lage skiløyper i dalen, er disse fylt med mennesker med hodelykter fra tidlig morgen av.
Vinterarbeid
Det er kaldere i Sørkedalen enn nede ved tettbebyggelsen i Oslo, men det plager ikke Caspar. Han synes det er deilig endelig å få jobbe litt i friluft. Tett snøfall er heller ikke noe hinder, og de første dagene på dette huset har bydd kun på utendørsarbeid. Og ikke minst synes han det er kjempemoro endelig å få bygge hus!
– Jeg hadde jo knapt slått en spiker før jeg kom hit, sier han og forteller at han trives med husbygging.
Vi satser på at Caspar Narud kan slå spiker i søvne om ikke så altfor lenge.