Kunnskapsløftet gir frykt for økt frafall

– Alle teorier om læring tillsier at elever ikke gidder å møte opp og være tilstede på noe de opplever som meningsløst, sier yrkespedagog Grete Haaland Sund.
Hun mener elevene med innføringen av det nye kunnskapsløftet, tvinges inn i fag de ikke er interessert i og som ikke er nyttig for yrket.

Sammen med forskerkollega Sigmund Egil Nilsen ved Høgskolen i Akershus, har de sett på hvordan videregående skoler gjennomfører kunnskapsløftet. Fordypningsfaget på seks timer i uka velges ut fra hva skolen kan tilby, og tilbudet er ofte avhengig av hva som er lettvint for skolen, mener de to. Mange elever ender opp med fordypning i fag som ikke er relevante for framtidig yrke.

Løsrevet
Tidligere ble det i matematikk for rørleggere brukt eksempler fra rørleggerfaget, men slik er det ikke lenger. Nå blir innholdet i fellesfagene styrt av behovene i det som tidligere het allmennfaglig studieretning, og som nå heter studieforberedende utdanningsprogram. Dermed blir læreplanene ”irrelevante, meningsløse og urealistiske” skriver de to i en artikkel.
– Jeg savner en helhet i utdanningen. Vi skal drive yrkesutdannelse, ikke litt yrkesutdannelse og litt studieforberedende, sier Nilsen.
– Konsekvensen er at yrkesutdanningen blir for dårlig for arbeidslivet, sier Sund til Dagsavisen i helgen.

– Det er klart at spesialisering uteblir når man slår sammen flere grunnkurs, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.
Han mener det er altfor tidlig å trekke noen konklusjoner om at reformen ikke fungerer godt nok ennå. Selv har han tillit til at den enkelte skoles ledelse og pedagoger er seg sitt ansvar bevisst og tilrettelegger undervisningen best mulig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *