Er din bedrift fortsatt uten obligatorisk tjenestepensjonsordning (OTP) er det på høy tid å starte prosessen med å etablere en slik pensjonsordning. Mange tilbydere og lite forutsigbarhet for framtidig pensjonsutbetalinger, gjør valget vanskelig. Men vil du slippe billigst mulig, er det NHO som har framforhandlet det rimeligste alternativet for sine medlemsbedrifter.
Billigst
NHO har oppnådd rimelig forvaltning og administrasjon av OTP i avtalen med Storebrand. Forvaltningen ligger på 0.38 prosent av kapitalen, mens administrasjonen er priset til 79 kroner årlig pr ansatt. Dette er kostnader som arbeidsgiver må betale.
Innskuddet bedriftene betaler er i NHO-avtalen lagt på lovens minimum med 2 prosent av den ansattes lønn utover grunnbeløpet (G) på 62.892 kroner i folketrygden. Innskuddet kan økes til 5 prosent for inntekter opp til 6 G eller 377.352 kroner, eller 8 prosent for inntekter fra 6 til 12 G, opptil 754.704 kroner.
Byggmesterforsikring har også et OTP-tilbud, og der er laveste prosentsats 3, men med mulighet til å gå opp til 5 eller 8 prosent, eller også ned til 2, selv om det ikke anbefales.
– 2 prosent er veldig lite for dem som har levd en stund og har kortere tid til pensjonsalderen, men for en 25-åring er det sikkert greit, sa daglig leder Helge Guldbrandsen til Byggmesteren i fjor.
Prosentsatsen må være lik for alle ansatte, med unntak for inntekter over 6 G, hvor det kan avtales en sats på inntil 8 prosent.
Uførhet
Innbetaling og utbetaling for ansatte som skulle bli uføre er vesentlig forskjellig i NHO-ordningen og tilbudet fra Byggmesterforsikring. NHO har lagt seg på minimumsløsningen med premiefritak uten regulering av inn- og utbetalingen. Det betyr at innbetalingen til pensjonen fortsetter ut fra det lønnsnivået den ansatte hadde da han ble ufør, men fordi det omfattes av en forsikring, vil denne dekke innbetalingene som bedriften ellers måtte stått for. Hvis den ansatte hadde en årslønn på 300.000 kroner da han ble ufør, er det denne lønna som ligger til grunn for de årlige innbetalinger fram til utbetalingen av pensjonen tidligst kan begynne ved fylte 67 år.
I Byggmesterforsikrings OTP-tilbud er innbetalingen indeksregulert etter lønnsøkningen forøvrig, men så koster også dette noe mer. Det betyr at en lønn som var 300.000 kroner da arbeidstakeren som 20-åring ble ufør, ved 4 prosent årlig lønnstigning ville steget til 1,8 millioner kroner ved fylte 67 år. Dermed ville pensjonsbeløpet steget fra 288.000 til 797.000 kroner, i begge tilfeller med utbetaling over minimum 10 år.
Spør du de ansatte hva de ville foretrukket, er vel svaret gitt. Men kanskje spør også den som søker jobb om din pensjonsordning, og da gjelder det å kunne gi det beste svar i en tid med mangel på faglært arbeidskraft.
Ukjent pensjon
Det er mange variable faktorer i en pensjon som baserer seg på innskudd beregnet ut fra den til enhver tid gjeldende lønn, hvordan de innbetalte midler plasseres og forvaltes, verdiutviklingen i aksjemarkedet og den enkelte arbeidstakers individuelle plasseringsvalg. Derfor er det ingen gitt å si i dag hva pensjonen blir om 10, 20, 30 eller 40 år. Mange har forsøkt seg på sannsynlighetsberegninger ut fra historiske data, men som kjent kan man ikke med sikkerhet vurdere børsens framtid ut fra hva som har skjedd tidligere. I så måte kom børsnedtur i mai som en betimelig påminnelse om at gode tider fort kan snu.
I NHOs pensjonsordning som i mange andre OTP-tilbud, har den enkelte arbeidstaker mulighet til begrensede valg for plassering av egne pensjonsmidler. NHO åpner neste år for å plassere 20, 50 eller 80 prosent av midlene i aksjefond, og resten i obligasjoner eller bankinnskudd. Jo høyere aksjeandel, jo høyere risiko, men også større mulighet for bedre verdiutvikling av pensjonsmidlene.
Etter fylte 60 år trer en automatisk reballansering inn, som betyr at en stadig mindre del av pensjonsbeløpet blir stående i aksjer, for slik å minske risikoen fram mot tidspunktet for utbetalingen av pensjonen.
Ikke før 67
Tjenestepensjon er langsiktig sparing. Med et så beskjedent sparevolum som 2 prosent av lønn, blir det ikke stor tilleggspensjonen man kan forvente om man i dag allerede er i femtiåra. Men for de under 40 vil det merkes godt, om forventet verdiutvikling slår til. Det er altså ikke bare de årlige spareinnskuddene som avgjør størrelsen på pensjonen, men vel så mye den avkastningen som kommer fra de investerte sparemidlene.
Ikke alle i byggebransjen klarer fysisk å stå i jobben til oppnådd pensjonsalder på 67 år. Noen må avslutte yrkeskarrieren tidligere og bli førtidspensjonist. Slike forhold vil ikke bli hensyntatt i en tjenestepensjon. den kommer uansett ikke til utbetaling før ved fylte 67 år, og med utbetalinger over minimum 10 år.
Mange tilbydere
Det er mange forsikringsselskaper og banker som tilbyr obligatorisk tjenestepensjon til bedrifter. De beste tilbudene for din bedrift kan likevel være å finne gjennom medlemsskapet i en bransjeforening som for eksempel Byggmesterforbundet. De to over nevnte tjenestepensjonsordninger fra NHO/Storebrand og Byggmesterforsikring er begge tilgjengelige for Byggmesterforbundets medlemmer.
Blant en lang rekke andre tilbydere finnes små og store banker og forsikringsselskaper som Vital, Storebrand, If Skadeforsikring, Nordea, Dnb NOR og mange mindre sparebanker.
Siden det er nær umulig å si noe sikkert om verdiutviklingen av pensjonskapitalen over så lang tid som det handler om ved pensjonssparing, så er det kostnader forbundet med administrasjon og forvaltning som kan skille de ulike tilbyderne. Vær skeptisk til dem som påstår å gi den beste verdiutvikling.
Artikkelen sto på trykk i Byggmesteren nr. 10, 2006