Fafo-forsker Dag Olberg kunne påvise en stor grad av fleksibilitet i arbeidstid i det norske arbeidsmarkedet. Han mente det var en fleksibilitet bygd på et bytteforhold, der bedriftenes interesser varierte etter kundepågang og oppdrag, mens arbeidstakeren kunne ha familiære grunner for ønsket om fleksibel arbeidstid.
Handler om penger
– Debatten om arbeidstid handler ofte om penger, mente Olberg. – Hva skal man ha i kompensasjon for å jobbe utenfor vanlig arbeidstid og hva kan regnes som overtid og hva som fleksitid. Førstnevnte skal det betales ekstra for, mens fleksitida avspaseres time for time.
Olberg kunne i rapporten Avtalt tid påvise at flere bedrifter som hadde innført fleksibel arbeidstid, hadde gått bort fra det igjen og tilbake til en fastere regulert arbeidstid. Selv om stadig flere får muligheten til fleksibel arbeidstid, så er ikke utviklingen entydig.
Fafo-forskeren hadde undersøkt et bredt spekter av bedrifter og funnet at mange har arbeidstidsordninger tilpasset forholdene i den enkelte bransje. Men mange steder er også arbeidsgangen slik at fleksitid ikke er mulig ut fra produksjonshensyn eller service. Menn hadde større adgang til fleksitid enn kvinner, nettopp fordi kvinner jobber i typiske serviceyrker der man må være til stede når kunden eller brukeren har behov.