Selv om de siste års høye befolkningsvekst her i landet ikke kommer til å holde seg, vil folketallet fortsette å vokse gjennom hele dette hundreåret, viser Statistisk sentralbyrås siste framskrivninger av folketallet.
Det antas at vi passerer 6 millioner innbyggere i 2031, allerede om 17 år, om utviklingen i fødselstall, levealder og innvandring følger SSBs middeltall.
Fortsetter siste års trend
Beregningene baserer seg på de siste fem års utvikling i kommuner og regioner, og tar ikke høyde for hva som kan skje i arbeidsmarkedet, med boligbygging og transport, understreker SSB.
Nesten 300 av landets 428 kommuner må regne med vekst, og den største veksten kommer i og ved de seks største byene. En rekke kommuner kan se fram til en vekst på mer enn 50 prosent innen 2040.
Om alle disse kommunene virkelig ønsker seg en slik vekst, er ikke sikkert. Om det i tilfelle er mulig å stoppe veksttrenden de er inne i, er en annen sak.
Personer bak statistikken
Bak den store folketallsveksten står det hundretusenvis av små og store familier, enslige og samboere som vil trenge tak over hodet i åra som kommer.
Å sørge for at det blir bygd tilstrekkelig antall boliger, blir en utfordring for planleggere og utbyggere. Ganske sikkert kommer planer for det som vil være en nødvendig boligbygging, til å bli oppfattet som uønskete endringer i etablerte bygdelag.
En av Oslos nabokommuner, som jeg kjenner godt, preges ennå av én- og toetasjes eneboliger og rekkehus. Her blir bygdemiljøet gradvis omformet til bygdeby med de første lavblokkene og terrasseblokkene.
Denne forandringen møter naturligvis både skepsis og motstand.
Trekke opp stigen
Men skal etterkommerne våre ha noe sted å bo, må vi som bor godt og trives i et område i dag, være villige til å slippe boligbyggere fram selv om det går på bekostning av en flott utsikt, den gode balløkka eller det nærmeste turområdet. I motsatt fall, trekker vi stigen opp etter oss.
Foruten at de skal utvikle boligområder med boligtyper som folk er villig til å betale for, er det likevel planleggernes utfordring at de også har øye for viktige kvaliteter i det aktuelle området. For eksempel en tursti inn i skogen, som sikkert er lett å overse på tegnebrettet. Blir stien bygd ned med boliger og veier, vil tilrettelegging av en alternativ atkomst være et plaster på såret. Det kan vel koste prosjektet noe, men kan ha stor betydning for mange som bodde der før, og gjøre overgangen til en ny virkelighet mindre smertefull.
Les også: Hyttefolk på Sjusjøen vil ikke ha flere naboer
Per Bjørn Lotherington,
ansvarlig redaktør i Byggmesteren.
Dette er lederartikkel i Byggmesteren nr. 7-14.
Et eksemplar av bladet kan du bestille her