Under bringer vi fram fra arkivet Byggmesterens omtale av boka i år 2000, året da LO satte fram krav om den femte feriuka, noe NHO mente var en trussel mot velferdsstaten.
Arbeid mindre – lev mer, en bokomtale
Forut for vårens lønnsoppgjør har LO varslet at de vil prioritere kortere arbeidstid i form av en femte ferieuke. NHO mener en femte ferieuke truer velferdsstaten, selv om danskene nylig fikk sin sjette ferieuke, riktignok med noe lengre arbeidsuke enn vi har. Men hvorfor være så beskjeden. Vi har plukket fram boka anarkisten og redaktøren av Dine Penger, Christian Vennerød, skrev for snart 20 år siden – «Arbeid mindre – lev mer» med undertittelen «Hvordan jeg sluttet å la meg plage og begynte å sky jobben». Der argumenterer han for en arbeidsuke på fire timer og en borgerlønn til alle over 16 år på 50.000 skattefrie 1982-kroner, som i dagens pengeverdi ville vært det dobbelte.
Slik krymper uka
Vennerød tar i sin bok utgangspunkt i behovet for penger en familie trenger for å kunne leve etter en tilfredsstillende minimumsstandard. Med referanser til undersøkelser fra Nederland, dreier det seg for en norsk familie på fire om 150.000 1982-kroner, skattefritt. Det utgjør en tredjedel av bruttonasjonalproduktet i borgerlønn for hver nordmann. Sier vi at barn under 16 år ikke skal ha egen borgerlønn, blir beløpet pr nordmann 50.000 1982-kroner. Den gang var det 20.000 mer enn studentene fikk i lån, og de hadde det jo bra den gang som nå. De resterende 2/3 av bruttonasjonalproduktet skulle gå til offentlige fellesoppgaver, bedriftenes investeringer og luksusforbruk. Bortfall av trygdeutgifter og sykepenger ville alene kunne finansiere mellom en femtedel og en fjerdedel av borgerlønna, hevdet Vennerød. Ved å ta ut en tredjedel av bruttonasjonalproduktet, synes det rettferdig at man også skal yte tilsvarende en tredjedels arbeidsuke, eller 13 timer. Men det ble ikke helt korrekt, for det var bare halvparten av dem over 16 år som var i arbeid. Det var rimelig at alle med borgerlønn deltok i opptjeningen av den tredjedelen av bruttonasjonalproduktet som borgerlønna utgjorde. Slik kunne den enkeltes innsats reduseres til kun 7,3 timer. Med litt velvilje fra arbeidsgiverhold burde den enkelte da kunne velge om han eller hun ville jobbe en drøy time daglig eller en dag i uka.
Ikke fornøyelse
Men mange yrkesgrupper har et arbeid som er den rene fornøyelse, som for eksempel kunstnere, forskere og politikere. De burde jo også få slite litt for borgerlønna si, så kunne de tjene til luksusforbruket på sine øvrige sysler. Kort arbeidstid fjerner også en masse dødtid, som på enkelte arbeidsplasser kommer opp i over 30 prosent. Tar en også hensyn til at deltidsansatte er betydelig mer effektive enn heltidsansatte, vil arbeidstida kunne reduseres ytterligere. Christian Vennerød er ikke snauere enn at han halverer anslaget og runder av til fire timers uke for alle. Vennerød går dessuten et skritt videre. Sykepenger og pensjoner vil ikke lenger belaste offentlige budsjetter. På sosialsektoren ville man få store besparelser. Folk ville få tid og krefter til å ta vare på hverandre, og det ble mindre behov for profesjonelt omsorgsarbeid. Omsorg ville opphøre å være arbeid og rett og slett bli – ja nettopp – omsorg. Å lykkes i arbeidslivet ville ikke bli så sentralt i livet, noe som ville skape færre tapere.
Aktuelt i dag?
Verden har forandret seg siden Christian Vennerød gjorde seg disse tanker på begynnelsen av 80-tallet. Er ideen like urealistiske i dag som de ble betraktet som av det offisielle Norge den gang? Vel, Norge er et rikere land i dag, så slik burde ideene være mer realistiske. Utgiftene til sosialsektoren har økt kraftig, altså er det et større sparepotensial her i dag enn for 20 år siden. Stadige flere brenner seg ut i stressede yrker, hvilket burde indikere kortere arbeidstid. Fagbevegelsen krever kortere arbeidstid. Og hvor mange fjernsynsapparater, biler, hytter, datamaskiner, mobiltelefoner og så videre, er det mulig å bruke på en gang. Og tenk så god plass det ville bli på veiene den dagen i uka en skulle jobbe noen timer! Vi ville spørre forfatteren av boka om han fortsatt hadde tro på ideene om å arbeide mindre og leve mer. Men Christian Vennerød var ikke selv til stede på arbeidsplassen den dagen vi prøvde å få kontakt med ham, men akkurat det skyldes nok mer sannsynlig den pågående influensaepidemien enn ekte arbeidsskyhet. Undertegnede har ikke mistet troen på at mindre arbeid betyr et rikere liv, og tar derfor det første skritt mot firetimersuka ved å gå over til fire dagers uke. Men som Raymond ville spurt: Hvis det er sånn at ælle snekkera bare skar jobbe fire timær i veka, hvem er det som skal bygge ælle boligane vi trenger da’a?
Boka «Arbeid mindre – lev mer» er gitt ut på Universitetsforlaget.