Ekstremværet sår tvil om ferdighusbransjens framtid. Kravene øker til fleksible valg av løsninger og tilpasning til klimasoner, fastslår nettstedet gemini.no.
«Det nye været» gir også grobunn for andre regler og krav. Norske boligutbyggere kan få krav om å anlegge regnbed, takhager og beplantning som suger vann. Mens huseiere kan oppleve å bli nektet forsikring dersom bygget deres ligger i et område med risiko for flom.
Avløpet tar ikke unna
I byene skaper styrtregn kombinert med fortettet bebyggelse og asfalterte flater, bekymring. Avløpsnettene i byene er nemlig jevnt over altfor puslete til å ta unna for de stadig økende vannmassene.
Flere grønne flater
I stedet for å satse på at vannet skal renne ned til lukkede rørledninger, vurderer bykommuner og utbyggere nå en mer åpen, lokal håndtering av overvannet. Vanntransport i åpne grøfter og bekker. Grønne vegger og tak på bygårder. Dam i egen hage.
Bærum og Oslo kommuner har lansert tiltaket «Blågrønn faktor» (BFG). Verktøyet måler vann og vegetasjon i et område. Så snart grønne flater forsvinner, må en utbygger kompensere for dette med takhager, beplantning i gårdsrom, eller åpne kanaler som regnvannet kan føres i.
Verktøyet skal gjøre det lettere for myndighetene å sette minimumskrav i forbindelse med utbygging. Ved nybygging og fortetting krever for eksempel Trondheim kommune at overvann på egen tomt skal fordrøyes eller bremses opp.
Regner med mange flere råteskader
Cecilie Flyen Øyen har undersøkt sårbarheten i den eksisterende bygningsmassen. Stadig fortetting av bygningsmassen og stadig mer belegningsstein og asfalterte overflater, gjør at faren for urban flom øker.
– Rundt 615.000 norske bygninger er i dag plassert i områder som gjør dem spesielt utsatt for råteskader. I 2100 kan risikoen for råteskader ha utvidet seg til 2,4 millioner bygg. Dette skyldes en kombinasjon av nedbør og temperatur som er ideell for oppblomstring av råtesopp, sier Flyen Øyen. Hun har publisert tallene sammen med forskere fra blant annet NTNU, Multiconsult og Meteorologisk institutt.
Like hus i ulikt klima
Etter å ha undersøkt klimatilpasning og fuktsikring i typehussektoren, er en av konklusjonene til forskerne at norske hus ikke kan utformes likt fra sted til sted.
Øyen forteller at de har vurdert fire typehus og gjort intervjuer i fem kommuner.
– Industri og kommuner må i større grad finne løsninger for de forskjellige klimasonene. Byggeskikken bør være lokal og i større grad tilpasse seg det lokale klimaet. Vi har så ekstreme klimatiske forskjeller i landet vårt at husene ikke kan utformes likt fra sted til sted. Vi trenger anvisninger som legger mer vekt på de geografiske forskjellene, sier hun.