Fafo-forsker Line Eldring mener myndighetenes tiltak mot sosial dumping har virket, men først og fremst i de bransjer hvor det er allmenngjorte tariffavtaler, som i byggebransjen.
Ett arbeidsmarked
– Det åpnere arbeidsmarkedet i Europa, knyttet til betydelige lønnsforskjeller, og kombinert med finanskrisa og dens etterspill, er hovedgrunnen til at utfordringen med sosial dumping fortsatt er så stor, sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet til Klassekampen.
Han tror det blir nødvendig med nye initiativ for å møte de turbulente tidene som vil prege norsk arbeidsliv de kommende årene. Støstad seg for seg at innsatsen mot sosial dumping må bli permanent.
For å kunne komme sosial dumping til livs, vil han styrke de tillitsvalgtes rolle.
– Vi er helt avhengig av at de gjennomfører sin rolle som vaktbikkjer og pådrivere, sier han.
Vil ha med NHO
Selv om Arbeidstilsynet er blitt styrket i kampen mot sosial dumping, så mener Støstad at både arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene må stå sammen mot den useriøse konkurransen sosial dumping fører med seg. Han mener NHO bør bruke kreftene annerledes enn å bekjempe regjeringens tiltak i EØS-systemet.
– Sett fra mitt ståsted burde de bruke mer av energien på å jobbe mot useriøsitet sammen med myndighetene og arbeidstakersida, enn å gå den juridiske veien, sier Jan-Erik Støstad.
Press på lønn
– Forskjeller i levekår og levestandard øker insentivet for å reise til Norge, noe som kan gi press for lønnsdumping i det norske arbeidsmarkedet, sier forsker Line Eldring.
Hun peker på at noen av tiltakene mot sosial dumping kun gjelder der tariffavtalene er allmenngjorte. Dermed er det ikke samme restriksjoner på andre områder.
– Spissformulert er det fortsatt slik at det er to former for lønnsdumping i Norge, den som er ulovlig og den som er lovlig.