For mange år siden fikk han en telefon fra en arkitekt som bestilte 46 centimeter brede kledningsbord til ei campinghytte. Kunden ble så godt fornøyd, at han ville ha flere spesialmaterialer fra Rennebu Sag og Trekultur.
Les også: Nybrente bord som ser gamle ut: – Dette er rålekkert
Ny oppmerksomhet om gammel teknikk
– Den samme arkitekten spurte om jeg kunne lage brent kledning til et to etasjes bolighus i Holmenkollen i Oslo. Da måtte jeg tenke meg om, lenge, for jeg hadde jo ikke utstyr til å lage slike materialer, sier Kosberg.
Det endte med at han begynte å lage maskiner for å brenne materialer. Den første produksjonslinjen ble snart klar til bruk. Arkitekten fikk materialene han bestilte og ble superfornøyd.
Det tok ikke lang tid før brent kledning fra Rennebu Sag og Trekultur ble veldig etterspurt. Bygg med brent kledning ble presentert i magasinet D2 til Dagens Næringsliv, og senere i blant annet et tysk og et brasiliansk designblad.
– Jeg fikk så mange spørsmål om å levere brente materialer, at jeg måtte slutte å reklamere for dem. Jeg hadde ikke kapasitet til å levere til alle som ønsket slike materialer.
– Siden 2015, da jeg leverte brent kledning første gang, har jeg levd av det, sier han.
På den tiden sluttet Rennebu Sag og Trekultur med saging av materialer. Han kjøpte i stedet inn en høvel. Siden den gang har han høvlet materialene i høvleriet, før han har brent dem i hallen hvor han har den selvlagde produksjonslinjen for brenning.
Automatisk produksjonslinje
En stabel med ferdig høvlet, ubehandlet kledning, ligger i ene enden av produksjonshallen. Disse materialene brennes, børstes og vaskes på den samme produksjonslinjen. Ett og ett bord føres automatisk inn i en ovn. Der blir materialene brent med gassflammer.
Når bordene kommer ut fra ovnen, er de ferdig brent. Deretter blir materialene børstet og vasket. Alt foregår automatisk.
– Hvem er kundene dine?
– Det er privatpersoner, byggmestere, arkitekter, byggevarehandel og det offentlige.
Han har brent materialer til utallige forskjellige prosjekter i tillegg til boliger: Limtrebjelker til bruer, for eksempel en gangbru som står i Rindal i Trøndelag. Et stjerneobservatorium på samme sted. Badestamper.
Et stort forretningsbygg i Oppdal sentrum hvor det også er brent utskårede ornamenter som er festet som pynt foran vinduene på veggene. Det store kontorbygget til Helsearkivet på Tynset. Dagsturhytter som skal settes opp i Trøndelag. Han har også levert brente materialer til trebåter og mye annet.
– Brente materialer er bestandig mot råte. Sot er sterilt. Jeg brenner overflaten på materialene. Dermed blir overflaten tettere, mer bestandig mot vann. Vann renner lettere av kledning som er brent, sammenlignet med ubehandlet materiale. Brent kledning er diffusjonsåpen, det vil si at den puster naturlig, sier Kosberg.
Dette er en gammel teknikk fra Japan. I Japan gjenoppbygde de et tempel i år 711 etter Kristus med brente materialer. Det står ennå. Det er verdens eldste trebygg.
– I Norge er brenning av materialer opp gjennom tidene først og fremst brukt til kaipåler og gjerdestolper, sier han.
– Hvordan blir brent kledning noen år etter at den blir montert på veggen, og utsatt for vær og vind?
– Det varierer. Generelt kan jeg si at brent kledning blir lysere de første tre til fire årene. Deretter begynner kledningen å bli mørkere. Sollys, fuktighet og mange andre faktorer avgjør hvordan kledningen blir.
– Må slik kledning behandles med noe etter at den er montert?
– Ikke med tanke på råte. Jeg bruker malmfuru, det vil si malmen furu med mye kjerneved, slik at materialene skal bli mest mulig holdbare.
Forskjellige kvaliteter
Rennebu Sag og Trekultur lager tre forskjellige typer materialer. Mest brent kledning, noe jernvitrolbehandlet kledning, i tillegg til ubehandlet malmfuru kledning. Brent kledning fra Rennebu Sag og Trekultur har brannklasse D-s1,d0.
Sveinung Kosberg er både eier og daglig leder i bedriften. Han har lært utrolig mye om materialer og materialkvalitet opp gjennom årene, både av sin far, ved erfaring i bedriften Rennebu Sag og Trekultur, og ikke minst ved å levere materialer til det antikvariske miljøet som jobber med gamle bygg og trebåter.
Gårdssag
– Min far drev gårdssag. Jeg var med på saga siden jeg greide å gå, sier Kosberg. Han har med andre ord vokst opp med et sagbruk. Han startet Rennebu Sag og Trekultur i 2003.
– Jeg er utdannet sveiser og jobbet med sveising i mange år. Det fikk jeg god nytte av, da jeg la om produksjonen og begynte å produsere brente materialer, sier Kosberg. Han har egenhendig lagd hele produksjonslinjen hvor han brenner materialer inne i en hall ved Berkåk sentrum i Rennebu kommune sør i Trøndelag.
Før hadde han fire ansatte i produksjonen. Men etter at han ble ferdig med sin nyeste produksjonslinje, utfører han alt arbeidet selv.
– Jeg har ingen ansatte nå. Jeg kjører både høvleriet og brenneriet selv. Det er lettvint, sier Sveinung Kosberg, mens han passer på at materialene brennes slik de skal i ovnen inne i produksjonshallen, til glede for de som ønsker brent kledning på sine bygg, sier Sveinung Kosberg på Rennebu.