Byggforsk og Trefokus hadde samlet sentrale og kunnskapsrike personer i Forskningsveien på Blindern i Oslo til presentasjonen av hovedresultatene fra forskningsprosjektet om hvordan trekonstruksjoner kan benyttes ved passivhusbygging.
Slipp fukten ut
Dokkas forskerkollega Trond Bøhlerengen fulgte opp med å peke på at vindsperra må ha en SD-verdi på under 0,2 meter, altså være så åpen som mulig for at fukt i konstruksjonen skal få god mulighet til å komme ut.
– Vi bør forutsette et fuktnivå på under 17 prosent på trevirket, presiserte Bøhlerengen og la til: – Ved å senke fuktnivået fra 20 til 15 prosent halveres fuktmengden som skal ut.
Han mente det må stilles krav til kledningen etter hvor stor den ytre klimapåvirkningen er. Slagregn er for eksempel svært ulikt ulike steder i landet.
– Vi må bygge utenfra og innover, eller bygge under tak eller telt. Det stilles større krav til lufttetthet. Bare et tett vindsperresjikt er kun ett lag, sårbart for perforering.
Han mente at dårlig utførelse får mer å si ved moderne passivhusbygging.
Isolasjon overalt
I løpet at seminaret ble deltakerne presentert for en rekke byggtekniske detaljløsninger for blant annet ulike vegger, tak, overgang vegg/tak og grunnmur. Hvordan få heldekkende vindtetting, hvor plassere tekniske installasjoner, hvor dypt inn i veggen skal vinduene sitte og hvor mye isolasjons skal det inn i vegger, tak og gulv. En del svar ble gitt, men på mange områder gjenstår det å komme fram til omforente løsninger, noe ikke alle slo seg til ro med.
En av dem var teknisk sjef Trine Dyrstad Pettersen i Mesterhus, som nå bygger et felt med passivhus i Oslo. Hun fikk bekreftet at man også skal isolere rundt de slankere vinduskarmene på nye, norske passivhusvinduer.
– Men det er kompliserte og dyre løsninger som ikke er salgbare, beklaget hun seg.
– Ved godt isolerte karmer er effekten av isolasjonen rundt vinduene mindre. Vi må finne de mest lønnsomme løsningene, påpekte Dokka, før har korrigerte seg selv: – Ikke vi, men husprodusentene der ute må finne de mest lønnsomme løsningene.
Forsøksbyggeri
På seminaret ble en rekke eksempler på passivhus i og utenfor Norge presentert, av de to nevnte herrer og arkitekt Michael Klinski, også han fra Byggforsk. Det ble understreket at mye av den passivhusbyggingen som foregår i Norge hvor Sintef Byggforsk er involvert på rådgiversida, ikke må oppfattes som anbefalte løsninger fra Byggforsk, fordi det dreier seg om forsøksbygging der ulike løsninger prøves ut.