Enova svarer på folkekravet om økt Enøkstøtte

I oppdragsbrevet fra Olje- og energidepartmenttet for 2023 fikk Enova et særskilt oppdrag om en forsterket satsing innen energi og energieffektivisering.

Les også: Stortinget: Enova må støtte flere og enkle Enøktiltak og – Enovadirektøren tar feil om tilskudd til energieffektivisering

Enøktilskudd for alle vil koste for mye

I to lengre brev svarer direktoratet nå på hvordan de muligens kan levere på kravene om, blant annet, økt støtte til modne Enøktiltak for å redusere energibruken i norske bygg.

Direktoratet mener fortsatt at det først og fremst ikke er økonomisk støtte som vil utløse ytterlige energieffektivisering i privatmarkedet.

– Markedet for rehabilitering i boliger er stort og velfungerende. Det at mange gjennomfører energieffektiviseringstiltak i dag gjør at budsjettrammen for en støtteordning som premierer disse tiltakene må være tilsvarende stort, heter det i skrivet.

Enova estimerer her at den skisserte innretningen for næringsbygg, gjennomført i markedet for eneboliger og småhus, ville krevd et årlig budsjett på to milliarder kr. De anslår at 85 % av denne støtten ville gått til prosjekter som hadde blitt realisert uansett, skriver Enova som legger til de er usikre på «dagens ambisjonsnivå» innen etterisolering og om mange nok ville søke selv om de ble tilbudt støtten.

Derfor anbefaler Enova at et eventuelt tilskudd til moden teknologi i et velfungerende marked bør rettes mot «målgrupper som ikke har anledning til å delta i markedet på grunn av økonomisk situasjon eller andre særlige forhold». I Enovas innspill til en handlingsplan for energieffektivisering anbefales det at støtte til energieffektivisering blant slike grupper bør vurderes økt og utvidet til å treffe flere grupper enn leietagere i kommunale boliger.

Samtidig medgir Enova at dagens Enovatilskudd er et godt utgangspunkt for en styrket satsing på energieffektivisering for eneboliger og småhus. Både ordningen for energimerking og energirådgivning bør også videreutvikles, anbefaler direktoratet.

Mange andre og omfattende forslag

Enova mener at store deler av dagens energibruk og ordninger bør analyseres og utredes grundig før man handler. Direktoratet vil vite mer om «ulike rammebetingelsers innvirkning på energieffektiviteten og insentivene til energieffektivisering». De savner også en større «evaluering av eksisterende virkemidler og hvorvidt de svarer på dagens og eventuelle fremtidige mål og utfordringer forbundet med økt energieffektivisering, samt de overordnede målene for energipolitikken».

Enova vil også at dagens mål for energieffektivisering bør gjennomgås:

Enova har innspill til konkrete endringer i myndigehtenes bruk av virkemidler. Et forslag er at kravene i Byggeteknisk forskrift (TEK) til energiytelse og energiramme bør gjøres gjeldende ved all rehabilitering, med visse tilpasninger og unntak som må vurderes nærmere.

Kravene til fleksible varmesystemer bør gjøres gjeldene for alle bygningstørresler. Det bør utredes å sette driftsmessige energikrav til bygningskategorier med et høyt energiramme-krav, ref.TEK.

Enova forslår at Energimerket bør endres slik at det i større grad tar innover seg bygningers påvirkning på hele energisystemet og slik bidrar til en samlet sett effektiv energiforsyning og energibruk. EUs taksonomi for grønne investeringer bør gjennomføres på lik linje som i resten av EU og særnorske tilpasninger bør holdes på et minimum, skriver direktoratet i sine utredninger til departementet.