– Det vi mottar av offentlig støtte går til vedlikehold av museets bygninger, kunnskapsutvikling og formidling, sier Bakosgjelten som svar på tømrermester Torgeir Moslets advarsel til bygningsvernsentere om å ikke underby private firmaer på tilstandsvurderinger og arbeider innen bygningsvern.
Les også: Advarer bygningsvernsenterne mot å underby på bevaringsjobbene (+)
De fleste av landets bygningsvernsentere er for små til å drive med annet enn sine kjerneoppgaver: Opplæring av håndverkere og rådgivning til huseiere, samt andre opplæringstiltak og formidling til skoleelever, kommuner og andre. Fagsenterne tilbyr ofte huseiere en gratis, innledende befaring av eldre bygninger – men tilstandsrapport og eventuell istandsetting er en kostnadssak.
Må tjene 83 % av egen omsetning
Ved Rørosmuseet ligger Norges største bygningsvernsenter med 12 ansatte, hvorav 8 håndverkere. I tillegg til kurs og formidling tilbyr fagsenteret i Bergstaden «utførelse av praktisk istandsettingsarbeid. Råd og veiledning til private, offentlige virksomheter og håndverkere. Utarbeider tilstands- og tiltaksrapporter.»
– Det som skiller Rørosmuseet fra andre bygningsvernsentere, er at vi har stor oppdragsmengde på museumshusa med ulike former for finansiering. Vi er et stort fagmiljø, men tømrerne våre påtar seg få oppdrag utenfor Røros. I år er det kanskje snakk om et prosjekt. Samtidig mener vi det er viktig at tømrerne våre tar på seg andre oppgaver enn kun de museale, da holder de seg oppdaterte og blir bedre i stand til å utføre gode tilstandsvurderinger, forklarer Bakosgjelten.
Rørosmuseet Bygningsvernsenteret er en del av Museene i Sør-Trøndelag, men er i mindre grad finansiert av museumstilskuddet som i 2022 var på 136 millioner kroner og som deles mellom 12 museer og 27 besøkssteder.
– Vi mottar omlag 17 prosent av vår omsetning i offentlig støtte. Resten tjener vi på ulike prosjekter og oppdrag, fastslår Bakosgjelten og legger til at senterets håndverkere har krav på seg om 80 prosent fakturérbare timer – dette gjelder også timer på museale prosjekter.
De siste åra har bygningsvernsenterets største oppdrag vært ivaretaking, istandsetting og forvaltning av eiendommen etter Røros Kobberverk på vegne av Statsbygg og Klima – og miljødepartementet. Oppdraget står for nesten halvparten av fagsenterets omsetning i år. Resten inntjenes fra andre oppdrag på Røros, kurs og formidling samt leieinntekter.
– Driftstilskuddet til Rørosmuseets bygningsvernsenter er lite og øremerket vedlikehold av museets bygninger, opplæring og bygging av nettverk mellom bygningsvernere, bedrifter og andre aktører som huseiere og leverandører. For tilskuddet driver vi også en informasjons- og veiledningstjeneste som er en viktig ressurs for tradisjonshåndverkere i hele landet, sier Bakosgjelten.
Avdelingslederen har hørt mange ganger at fagsenteret «bruker offentlige penger på å utkonkurrere private firmaer».
– Det er feil og jeg er ikke redd for å snakke om dette. Vi skal være åpne om alle sider ved vår virksomhet. På Røros arrangerer vi månedlige håndverkermøter sammen med kommunen og Uthusprosjektet. Da inviteres alle – også de som er konkurrenter – inn til felles, faglig utvikling. Rørosmuseets fagsenter skal bygge og formidle kunnskap. Det er viktigst for oss, fastslår avdelingslederen.
– Vi ser at dette er en balansegang
Bygningsvernsenteret på Røros har balansert mellom kommersielle oppdrag og sine kjerneoppgaver siden oppstarten i 2001. Et typisk eksempel er kurs i tilstandsvurdering for håndverkere: For noen håndverkere kan det virke urettferdig at de går på kurs i tilstandsvurdering på fagsenteret en dag, for så å tape et anbud om en tilstandsvurdering til fagsenteret neste dag.
– Vi ser at dette er en balansegang. Derfor skal vi opptre profesjonelt og har fastsatte prislister for våre håndverkstjenester. Vi underpriser ikke disse tjenestene. Vi er nok rimeligere enn aktører som Norconsult, men tilbyr også en annen kompetanse enn dem, forklarer Bakosgjelten.
Oppdrag utenfor Røros gjør at fagsenteret må legge på prisen, i motsetning til lokale bedrifter i andre områder.
– Mer reising og logistikk er dyrere for oss og kunden. Vi får en merkostnad ved å påta oss befaringer i Trondheim og andre steder, som blir en del av kundens kostnad, sier Bakosgjelten.
Hun mener at fagsenteret velges av noen kunder på grunn av håndverkernes kompetanse.
– Jeg er stolt over hva vi får til på Rørosmuseet og at vi klarer å drifte et fagmiljø med så god kompetanse at det er etterspurt i markedet, sier avdelingsleder Berit Bakosgjelten ved Rørosmuseet.